SERTA ROMANA. EDIDIT ET NOTIS iNSTRUXIT J. WOLTJER, phil. theor. mag. litt. hum. doct. prof. ord. in univ. i libera. ref. amstelodamensi. editio altera. oroningae apto j. b. wolters, mdcccxcyi. i SERTA ROMANA. SERTA ROMANA. PÖETAftUM DECEi LATINORUM CARMINA SELECTA EDIDIT ET NOTIS INSTRUXIT J. WOLTJER, PHIL. THEOR. MAG. LITT. HUM. DOCT. I'ROF. ORD. IN UNIV. LIBERA REF. AMSTELODAMENSI. EDITIO ALTERA. GEONINGAE APTJD J. B. WOLTERS, MDCCCXCVI. 3T00M DRUKKERIJ VAN J. B. W0LTER8. Inter omnes viros doctos et rerura scholasticarum peritos cum constet assiduae in grammatica exercitationi praesertim in superioribus classibu& scholarum magis quam vulgo fiat accedere debere aliam exercitationem r quae in optimis scriptoribus accurate et diligenter et frequenter legendis versetur, non inutile putavi novos fontes aperire discipulis nostris, ut illorum etiam poetarum latinorum, quorum opera tota iis non suppeterent, praestantissimis carminibus delectarentur. Ne tarnen rerum ignotarum multitudine deterrerentur quominus et ipsi legendo se exercerent atque gauderent, notis haec carmina illustravi paucis, quae pars opusculi non fuit facillima. Nam cum longis arnbagibus et minus necessariis notis parcere vellem, tarnen cavendum erat ne propter nimium brevitatisstudium res quae discipulorum causa explanandae viderentur praeterirem vel obscuras relinquerem. Inter hanc Scyllam et Charybdim me semper salvum iter fecisse affirmare non ausim; sed alii iudicent. In carminibus carminumve partibus selegendis secutus sum rationem liane: primum enim ea quae forma et argumento praestare mihi videbautur notavi; deinde cum horum numerus maior esset quam qui in libro quem mihi scribendum proposuissem describi possent, omissis puerili aetati minus accommodatis ea selegi, quae ad poetam eiusve aetatem cognoscendam idonea putarem. Ceterum singulos poetas temporum ordine servato disposui; ad discipulorum aetatem captumque singula carmina gradatim ordinare supervacaneum videbatur et doctoribus committendum* Haec altera editio ad optimas editiones inter quas lionoris causa Iiriegeri Lucretium et Friedlaenderi Martialem et Iuvenalem hoe loco commemoro, est emendata. Fragmentum primum quod ex Lucano elegi collatum est cum editione quam mox in lucem est emissurus vir clarissimus C. M. Francken, qui qna est benevolentia atque humanitate, plagam primam inspiciendam mihi misit et emendationem, de qua pag. 212 ad vs. 627 scripsi, per epistulara mecum conimunieavit. Non nullos locos ipse sanare conatus sum. Pauca carmina eieci, quae alia aliam ob causam nunc minus probanda milii videbantur, alia adieci. Maximam vero curam et laborem hand exiguum locis dilïicilioribus explicandis et illustrandis impendi, quo factum est ut numerus adnotationum valde sit auctus, id quod, nisi omnia me fallunt, neque doctores neque discipuli improbabunt. Hisce praesertim temporibus omnibus quibus studium antiquitatis cordi est hoe summopere agendum esse arbitror, ut scripta antiquorum omni ratione probent iuventuti commendentque, quam ob causam Latino sermone uti in adnotationibus scribendis non audebam. Indicem adieci locupletem. Amstelodami, mense Febr. a. 1896. J. WOLTJER. TITUS LUCRETIUS CARUS ged. in 't begin van 96 v. chr. , gest. in 't laatst van 53. prooemium. Lucretius begint zijn gedicht de Re rum natura (De Natuur) met eene aanroeping van Venus, de stammoeder der Romeinen als oorsprong van alle leven en bevalligheid. I. Ys. 1—43. Aeneadum genetrix, liominum divomque voluptas, alma Venus, caeli subter labentia signa quae mare navigerum, quae terras frugiferentis concelebras! per te quoniam genus omne animantum 5 concipitur visitque exortum lumina solis, te, dea, te fugiunt venti, te nubila caeli adventumque tuüm, tibi suavis daedala tellus summittit flores, tibi rident aequora ponti Vs. I. Aeneadum genetrix: reeds ten tijde van den eersten Punischen oorlog was de overlevering, volgens welke Aeneas. de zoon van Venus, uit Troje vluchtend in Italië was geland, te Rome algemeen aangenomen. — Dat genetrix, niet genitrix, de juiste schrijfwijze is, blijkt, behalve uit de handschriften, ook daaruit, dat men deze twee woorden Aeneadum genetrix, evenzoo gespeld, op den buitenmuur van de basilica in Pompei heeft gevonden. — 4. concelebras te gelijker tijd bezoekt, met uwe tegenwoordigheid vervult. Tot zoover zijn deze "seizen alleen aanspraak aan Venus. Wat verder volgt hangt aldus samen: naardien alle leven door Venus gewekt wordt, tooit natuur zich bij haar komst in haar bruiloftskleed, haar lentedosch; de stormen en de wolken des winters gaan voorbij en de kalme hemel is doorstroomd van licht (vs. 4—10). En dat dit inderdaad zoo is, dat werkelijk de natuur zich voorbereidt op Venus' komst, blijkt duidelijk, want (vs. 10 nam) zoodra is met de schoone lentetijd aangebroken of ook Venus houdt haar intocht en al wat leeft meldt hare komst. — 6. Ygl. aanteekening op vs. 11 — te ... adventumque tuum, vergelijk 12 en 13: te ... tuumque mitum. 7. daedala hier actief: met veelvoudige kunst voortwoltjer, Serta Romana, 2e druk. \ placatumque nitet diffuso lumine caelum. 10 nam simul ac species patefactast vernadiei et reserata viget genitabilis aura Favoni, aeriae primum volucres te, diva, tuumque significant initum perculsae corda tua vi. inde ferae pecudes persultant pabula laeta. 15 et rapidos tranant amnis: ita capta lepore te sequitur cupide quo quamque inducere pergis. denique per maria ac montis fluviosque rapacis frondiferasque domos avium camposque virentis omnibus incutiens blandum per pectora amorem 20 efficis ut cupide generatim saecla propagent. quae quoniam rerum naturam sola gubernas, nee sine te quicquam dias in luminis oras exoritur neque fit laetum neque amabile quicquam, te sociam studeo scribendis versibus esse, 25 quos ego de rerum natura pangere conor Memmiadae nostro, quem tu, dea, tempore in omm brenaend — 9. placatum daar na den winter fugiunt venti et nubila caeli IÓ. species verna diei: dies staat hier voor tijd.intalgemeen, 't lenteschoon van den tijd, de schoone lentetijd. — II. genitabilis act.— is qui gignit zóó dikwijls bij dichters penetrabilis, impenetrabilis enzv , in proza exitiabilis, pemiciabilis enzv. De Favonius is de Grieksche zephvros, de westenwind. Voor de bewoners van Italië was hij de lentewind, die zacht weder aanbracht: „solvitur .. hiems grata vice veris et Favoni. Hor. Carm. 1. 4. Hier is natuurlijk geen tegenspraak met vs. 6: te fugiunt venti, waar de winterstormen bedoeld worden. — 14. ferae pecudes persultant, t vee dat anders tam is (pecudes) spingt nu (in den bronsttijd) wild door de weide. - 16. Neem uit quamque den nominat. quaeque als subiect bij sequitui . ï capta lepore (tuo) quaeque te sequitur quo (eam) inducere pergis: dit laatste werkwoord heeft, hier de kracht van een adverbium —20. saecla, Lucr. gebruikt altijd dezen vorm, nooit saecula. — 22. dias in tu minis oras, in de schitterende oorden des lichts; dius van den wortel div schitteren, lichten, vgl. divus, interdiu, nudius; ora, zoom, grenslinie kuststreek, landstreek. Lucr. ontleende de uitdrukking luminis oraë aan Ennius (Ann. 118, 144). - 25. de rerum natura wvoecog-, dezen titel droeg een werk van Lpicurus, dien Lucretius navolg ^ fragmenten van dit werk zijn in Herculaneum gevonden. — 2b. miadae nostro, voor uw en mijn vriend Memmius. De Memmn schijne Venus als hun stammoeder vereerd te hebben. Deze Memmius (Gaiu Memmius Gemellus), aan wien Lucr. zijn werk opdraagt was volksti i^ buun 688/66, praetor 696/58, als propraetor vertrok hij naar Bithyma m 't volgend iaar. In den eersten burgeroorlog stond hij aan de zijde \an Pompeius, later hield hij het met Caesar. In 54 dong hij vruchteloos naar het consulaat; wegens ambitus aangeklaagd en veroordeeld be af hij zich naar Athene in ballingschap. Hij behoorde ook van Cicero en Catullus en was zelf uitstekend bekend met de Gneksche omnibus oma turn voluisti excellere rebus • quo magis aeternnm da dictis, diva, leporem. effice ut interea fera moenera militiai 30 per maria ae terras omnis sopita quiescant: nam tu sola potes tranquilla pace iuvare mortalis, quoniam belli fera moenera Ma vors armipotens regit, in gremium qui saepe tuum se reicit aGtörno dovictus vulnere amoris 5 35 atque ita suspiciens, tereti cervice reposta, pascit amore avidos, inhians in te, dea, vi'sus, eque tuo pendet resupini spiritus ore. hunc tu, diva, tuo recubantem corpore sancto eireumfusa super, suavis ex ore loquellas 40 funde petens placidam Romanis, incluta, pacemnam neque nos agere hoe patriai tempore iniquo' possumus aequo animo nee Memmi clara propago talibus in rebus eommuni desse saluti. DE WERKING VAN DEN WIND. (eerste'betTnse^ ^ ?ietS ni"tS' maar alles uit primonlia ^eerste beginselen d. i. atomen) ontstaat en dat omgekeerd niets dat bestaat geheel verdwijnen, tot niet worden kan, maar inTnne primordia °Pgel0St wordt" hem echter kunnen tegenwerpen dalervan litteratuur en zeer kieskeurig in de Romeinsche, zoo als Cicero van hem zegt. 28. quo magis, omdat het voor uwen Memmius bestemd is dien gij met zoovele gaven hebt toegerust, zoodat hij hooge eïïchen stellen zal aan mijn gedicht. - 29. moenera militiai, oude vormen voor mune ra militiae. L. Gr. § 91. A. - 33. Men denkë zichMnr* in eenigszins schuine houding achterover aan Venus' boezem li^-end terwijl zij eene zittende houding heeft; zoo richt hij zijne blikken on' ïaar gelaat en buigt dus zijn ronden, schoon geëvenredigden (teres) hals nog een weinig achterover (reposta). — Let op reicit 34 repost-i 35 ^enTÓndé^worpën'^e3^ 'ie2e h°Uding is MarS --hteloos aa^ positu"zirmP857~ ^«P0ll8ta = reP?s't«; ™o dikwijls postus = gij, goddelijke, uover hem'hembuiglld. - 41.' h'oc paYA a?terrX'e "Lr 0z'iine688/ld ? ^ Z,J'tiS mTiU-ik ■-^rhdd teb^alen woedde Z ff'rn M t oosten de derde Mithridatische oorlog woedde (vs. 29 en 30) en Memmius volkstribuun was, of het einde van 5{ toen Caesar consul en Memmius praetor designatus was en de staat hevige beroering verkeerde, daar de senaatspartij met Cicero Mem- Caësar verznetteen "« 7^ tege" de democratisch« wetsvoorstellen van oaesai verzette. — 43. desse, i. e. deesse. Vgl. Cic. Catil. 1,3- nos nos, consules desamus (rei publicae). ' i* die primordia niets te zien en dat daarom hun bestaan minstens twijfelachtig is. Lucretius antwoordt daarop, dat vele dingen niet gezien worden en toch klaarblijkelijk bestaan. Vs. 271—297. Principio venti vis verberat incita corpus ingentisque ruit navis et nubila differt; interdum rapido percurrens turbine campos arboribus magnis sternit montisque supremos 275 silvifragis vexat flabris: ita perfurit acri cum fremitu saevitque minaoi murmure ventus. sunt igitur venti, nimirum, corpora caeca, quae mare, quae terras, quae denique nubila caeli verrunt ac subito vexantia turbine raptant, 280 nee ratione üuunt alia stragemque propagant, et cum mollis aquae fertur natura repente flumine abundanti, quom largis imbribus urget montibus ex altis magnus decursus aquai, fragmina coniciens silvarum arbustaque tota; 285 nee validi possunt pontes venientis aquai vim subitam tolerare: ita magno turbidus imbri molibus incurrit, validis cum vinbus, amnis, dat sonitu magno stragem, volvitque sub undis 271 Principio, om te beginnen, in de eerste plaats, vs. '298 tum porro vs. 305 denique; — verberat, bij Lucretius altijd gezegd van eene snelle golvende of trillende , maar niet sterke beweging; v e n 11 vis = ventus; zoo ook VI, 1222 lida eanum vis, Verg. Aen. IV, odora canum vis. incita, gewoonlijk bij L. met venti vis verbonden, is niet meer dan een epitheton ornans. corpus, ons lichaam, waarmede we in de eerste plaats de werking van den wind gevoelen. — 275. silvifragis een a:raf sigtj/xévov. — 277. corpora caeca, onzichtbare lichamen. — 280. Doch niet alleen het effect doet den wind kennen als een, hoewel onzichtbaar, stoffelijk lichaam, ook de wijze waarop hij werkt is dezelfde als die van eén zichtbaar lichaam, een waterstroom bijvoorbeeld. — 281. et voor atque of ac. Lucr., Catullus, lropertius, "Vergilius Ovidius gebruiken nooit ac voor een k-klank (c, g, qu), behalve een'enkele maal simulac. — mollis behoort bij natura, aquae natura— aqua, verg. boven 271 venti vis incita. — 282. largis imbribus ablat. caus. Vergelijk met urget djia^ó^evoe in de volgende vergelijking van Homerus, die L. voor den geest schijnt gehad te^ hebben: a>? ^ ojtots xkri&cov xozauo? nediovSe xdreiai /ji/.iagQove xaz' ogeoyiv, oxa^ofisrog Aws ouBpco, TioXXas 8i ÜQVS dCaléas, jzotta? de rs Jievxag sa Sfiolcf) xa&eiozijxei zó ze jzIJov xal e/.aoaov xozór. — 1179. mussabat medicina: medicina = ars medicina = medici; niussare, binnensmonds praten, mompelen, zooals men onwillekeurig doet, wanneer men met zijne gedachten staat voor een geval, dat ons hopeloos voorkomt. — II8Ö. Thuc. 1. 1. xal i) djtoQia tov fitj rjovxd£eiv xai )/ ayQvnvia enéxeizo dia. Tzavtóg. Het rollen der oogen was een teeken \an den naderenden dood. — 1185. sollicitae, onrustig. • 1186. creber creber spiritus aut ingens raroque coortus, sudorisque madens per collum splendidus umor, tenvia sputa minuta, croci contacta colore salsaque, per fauces raucas vix edita tussi. 1190 in manibus vero nervi trahere et tremere artus a pedibusque minutatim succedere frigus non dubitabat: item ad supremum denique tempus conpressae nares, nasi primoris acumen tenve, cavati oculi, ca va tempora, frigida pellis 1195 duraque, inhorrescens rictum, frons tenta tumebat. nee nimio rigidi post artus morte iacebant. octavoque fere candenti lumine solis aut etiam nona reddebant lampade vitam. quorum siquis, ut est, vitarat funera leti, 1200 ulceribus taetris et nigra proluvie alvi posterius tamen hunc tabes letumque manebat, aut etiam multus capitis cum saepe dolore corruptus sanguis expletis naribus ibat: huc hominis totae vires corpusque fluebat. 1205 profluvium porro qui taetri sanguinis acre exierat, tamen in nervos huic morbus et artus ibat et in partis genitalis corporis ipsas. et graviter partim metuentes limina leti vivebant ferro privati parte virili, 1210 et manibus sine nonnulli pedibusque manebant in vita tamen, et perdebant lumina partim: usque adeo mortis metus his incesserat acer. spiritus, snelle ademhaling of zeer diep eu afgebroken. — 1190. trahere voor trahi: dit gebruik is geoorloofd, wanneer er van onwillekeurige bewegingen sprake is en de oorzaak er van niet waargenomen wordt, — 1195. inhorrescens rictum, de open mond reeds verstijvende codd mhoretiacet rectum .. mebat. — 1196. nee nimio .. post, niet zoo lunci daarna, vgl. V, 988 nee nimio plus. — 1197. octavoque, Thuc. echter zegt: diecpïïeiQovTO oi nhiove haxaïot xai épdo^aïoi. — 1198. reddebant lampade vij;am, vgl. II, 79: et quasi cursores vitai lampade tradunt; Plato, Legg. 776, 6: xa&djisQ lafijidda ror jiiov xagadidóvreg. 't Beeld is ontleend aan de laf.uia8rj8QOiJ.ia of Ufi.tadtirpogia, een feestspel, waarbij hardloopers of ook wel ruiters een zekeren afstand moesten aflecgen met een brandenden fakkel in de hand, dien ze aan een volgenden looper moesten overgeven, terwijl hij niet mocht uitgaan. — 1199. ut est zooals dat wel gebeurt = ut fit. — 1203. sanguis, Lucr. gebruikt van dit. woord de laatste lettergreep altijd lang. — 1204. huc, namelijk in alvum (1200) et nares. - corpusque ' corporis. — 1205. qui exierat: bij dichters wordt exire dikwijls transit, gebruikt in de beteékerns van overschrijden, vermijden, ontkomen: V, -1330 feros dentis adactus exibant, en beneden 1217. — 1209. ferro, het mes van den chirurgijn. — 1212. Kene herinnering aan 't laatste gedeelte van boek III. — 4* atque etiam quosdam cepere oblivia rerum cunctarum, neque se possent cognoscere ut ipsi. 1215 multaque humi cum inhumata iacerent corpora supra corporibus, tarnen alituum genus atque ferarum 'aut procul apsiliebat, ut acrem exeiret odorem, aut, ubi gustarat, languebat morte propinqua. nee tarnen omnino temere illis solibus ulla 1220 comparebat avis. nee tristia saecla ferarum exeibant silvis: languebant pleraque morbo et moriebantur, cum primis fida canum vis strata viis animam ponebat in omnibus aegre: extorquebat enim vitam vis morbida membris. 1226 nee ratio remedi communis certa dabatur: nam quod ali dederat vitalis aëris auras volvere in ore licere et caeli templa tueri, hoe aliis erat exitio letumque parabat. 1230 Illud in his rebus miserandum magnopere unum aerumnabile erat, quod ubi se quisque videbat implicitum morbo, inorti damnatus ut esset, deficiens animo maesto cum corde iacebat, funera respectans animam amittebat ibidem. 1235 quippe etenim nullo cessabant tempore apisci ex aliis alios avidi contagia morbi, idque vel in primis cumulabat funere funus. nam quicumque suos fagitabant visere ad aegros, vitai nimium cupidos mortisque timentis 1240 poenibat paulo post turpi morte malaque, 1214. Construeer: ut neque (= non) possent cogn. se ipsi: zoodat zij zich zeiven niet (meer) kenden; i/yvórjoav ocpag avzovs zegt Tliue. — 1215. supra kan als praep. geen dat. of abl. regeeren; het met iacerent te verbinden , 531. — 1245. bucera, jSov>ceQs sxaaros êdvvaro. — 1281. praesenti, dit woord ontbreekt in de handschr.; Lachm. meent dat er cornpostum gestaan kan hebben, waarbij vgl III, 871. — 1282. horrida behoort bij multaque. — 1283. rogorum hangt af van extructa; evenzoo VI, 561: tum supera terram quae sunt extructa domorum. — 1284. insuper heeft bij Lucr. den accus. of den ablat. GAIUS YALERIUS CATULLUS. GEB. 87 V. CHR., IN OF BIJ VERONA, GEST. 54 ONGEVEER. III. Aan zijne geliefde, die met zijn vroeg gestorven broeder het middelpunt zijner lyrische gedichten uitmaakt, geeft Catullus den naam van Lesbia, ofschoon ze waarschijnlijk Clodia heette. Zij was de zuster van den beluchten P. Clodius, bekend uit de redevoeringen van Cicero, en de vrouw van Q. Caecilius Metellus Celer, een kortzichtig, heftig en onverzettelijk man, met wien zij een ongelukkig leven doorbracht, tot hij in 59 overleed. Daarna gaf zij zich aan het schandelijkste leven over. Zij was negen jaar ouder dan Catullus. „Unter der vornehmeren Jugend Roms war damals ein bedenklicher Ton der Genussucht und Frivolitat eingerissen. Zechen, Buhlen und Schuldenmachen war guter Ton für die jungen Herren, deren Vater schon unter Sulla's nachsichtiger Heerführung mit asiatischem Luxus und Laster vertraut geworden waren." (Ribbeek). OP DEN DOOD VAN LESBIA'S MUSCH. Lugete, o Veneres Cupidinesque, et qiiantum est hominum venustiorum: passer mortuus est meae puellae, passer, deliciae meae puellae, 5 quem plus illa oculis suis amabat; nam mellitus erat suamque norat ipsam tam bene quam puella matrem; 't Metrum van dit zeer beroemde liedje is de phalaecêus of hendecasyllabus naar dit schema: ^ — ^: de eerste voet is gewoonlijk een spondaeus, somtijds een trochaeus of iambus. — I. Veneres Cupidinesque: de dichter gebruikt het meervoud, omdat hij niet alleen Venus bedoelt, zonder wie „neque fit laetum neque amabile quicquam" (Lucr. [, 23), maar alle goden en godinnen (XagizEi en "Eqcotss) die liefhebben wat schoon is. — 2. venustiorum, gezegd met het oog op de Veneres van vs. 1. „qui vel paululum venustatis sensu simt imbuti." — 7. ipsam: ipse beteekent dikwijls meester, ipsa nee sese a gremio illius movebat, set circumsiliens modo liuc modo illue 10 ad solam dominam usque pipiabat. qui nunc it per iter tenebrieosum illue, unde negant redire quemquam. at vobis male sit, malae tenebrae Orci, quae omnia bella devoratis: 15 tam bellum mihi passerem abstulistis. o faetum male! io miselle passer, tua mine opera meae puellae tlendo turgiduli rubent ocelli. IV. Aan eenige vrienden, die bij hem te gast zijn op zijne villa op het schiereiland Sirrnio in het Garda-meer (lacus Benacus), die hij van zijnen vader geërfd had (tegenwoordig wijst de gids den reiziger aldaar nog de zoogenaamde villa van Catullus), stelt de dichter zijn jacht voor en laat het zijn levensloop en verdiensten verhalen. Met dit zijn jacht was de dichter in de lente van 56 teruggekeerd van eene reis naar Bithynia, die hij in de vorige lente in 't gevolg van den propraetor C. Memmius aanvaard had. Phasellus ille, quem videtis, hospites, ait fuisse navium celemmus, neque ullius natantis impetum trabis nequisse praeterire, sive palmulis opus foret volare sive linteo. , ■> „ ■ j et hoe negat minaeis Adriatici negare litus insulasve Cyeladas Rhodumque nobilem horridamque Thraciam .V* usque, voortdurend. — p i p i— meesteres. — 10. ad. aenoenid naar. abat, piepte, tjilpte. Het eigenlijke geluid der mussclien werd in t satijn uitgedrukt door titiare. — II. iter tenebrieosum, 'A/Jeovro; SSóg. Dat de ouden inderdaad meenden, dat ook de dieren afdaalden in de onderwereld blijkt uit Ovid. am. II, 6, 51. — 17. tua .. opera, door uw toedoen, om uwentwege. — 18. ocelli, Clodia werd fioo)jztg genoemd door Cicero. IV. Metrum: een zuivere iambische trimeter — . I. Phasellus, een licht, snelzeilend vaartuig, zoo genoemd wegens zijne overeenkomst in den vorm met een snij- of pronkboon, regia, fulgenti splendent auro atque argento. . 45 candet ebur soliis, collucent pocula mensae, tota domus gaudet regali splendida gaza. pulvinar vero divae geniale locatur sedibus in mediis, Indo qüod dente politum tincta tegit roseo conchvli purpura fuco. liet bezit van Thetis. maar daar Themis voorspelde, dat, indien Zeus of één zijner broeders Thetis huwde, haar zoon grooter zou zijn dan zijn vader, stonden zij haar af aan Peleus, die, van Aegina naar Phthia in Thepsulië gekomen, daar van koning Eurytion diens dochter tot vrouw en het derde deel van zijn gebied als bezitting gekregen had. — 23!>. salvete iterumque: dit geheele vers ontbreekt in de codd., maar wordt gedeeltelijk aangehaald door den Veron. Scholiast op Aen. V, 80; que achter het tweede woord ook Lucr. II, 631, III, 939, 962 enz. — 29. Tethys, de grootmoeder van Thetis. Nereus, de zeegod, had tot gemalin Doris, de dochter van Oceanus en Tethys. — 31. queis =: quibus, namelijk voor Peleus en Thetis. —- simul = simulac. — luces de bruiloftsdagen. — finito tempore, als de tijd (tusschen de verloving en de bruiloft) geeindiyd was. — 35. Cieros = Cierium, eene stad in 't midden van Thessaliotis. — tempe, dalen. — 36. Crannonisque, Crannon, eene bekende stad in Pelasgiotis (slag 322). — 43. recessit, zich uitstrekte. — 49. purpura hier = purperen sprei of dek; conc h y 1 i, conchylium is de purperslak, doch ook wel de purperkleur (Cic. In Verr. 4, § 59). 50 Haec vestis priscis hominum. variata flguris heroum mira virtutes indicat arte, namque fluentisono prospectans litore Diae Thesea cedentem celeri tum classe tuetur indomitos in corde gerens Ariadna furores, 55 necdura etiam sese quae visit visere credit, ut pote fallaci quae tune primum excita sornno desertam in sola miseram se cernat li arena. _ immemor at iuvenis fugiens pellit vada remis, irrita ventosae linquens promissa procellae. 60 quem proeul ex acta maestis Minois ocellis saxea ut effigies bacchantis, prospicit, eheu, prospicit et magnis eurarum fluctuat undis, non flavo retinens subtilem vertice mitram, non conlecta levi velatum pectus amictu, 65 non tereti stropliio luctantis vincta papillas; omnia quae toto delapsa e corpore passim ipsius ante pedes fluctus salis adludebant. sed neque tum mitrae neque tum fluitantis amictus illa vicem curans toto ex te pectore, Theseu, 70 toto animo, tota pendebat perdita mente. a misera, assiduis quam luctibus externavit spinosas Erycina serens in pectore curas illa tempestate, ferox qua robore Theseus 50—265. Eene voor de evenredigheid van het gedicht veel te lange beschrijving van de figuren op de sprei van Thetis huwelijksbed, voorstellende de mythe van Theseus en Ariadne. Hoe verschillend bijv. van de wijze, waarop Homerus het schild van Achilles beschrijft. 52. fluentisono, cui. elgr/fi. meer gebruikelijk is bij latere dichters undisonus. — Diae, Dia, volgens sommigen het eilandje Dia, aan de noordkust van Creta, tegenover Cnosus, van welke stad uit Theseus zich met Minos' dochter Ariadne, die hem behulpzaam geweest was bij het dooden van den Minotaurus, naar Athene scheep begeven had; volgens anderen = Naxos, het eiland aan Bacchus gewijd, die de trouweloos verlatene Ariadne vond en haar tot zijne gemalin maakte, vgl. Zbl seqq. — 60. acta, axxr), kust, de handschr. alga. — 64. conlecta (L. Gr. § 462): zij had haar kleed niet opgenomen en toegehaald met haar gordel, maar haar horst was slechts omsluierd door een licht omhulsel, dat golfde of fladderde in den wind. Vgl. Verg. Aen. I, ..J nodoque sinus collecta iluentis. — 65. strophio, stroplnum, axgofior is een gordel, door de vrouwen om de borst gedragen, te vergelijken met een corset. — 67. adludebant, transit.: die de golven spelend heen en weder dreven. — 72. Erycina, Venus Er\cina. • eus droeg, nadat hij van de door Zeus hem opgelegde s raf door Heracles bevrijd was, als herinnering aan zijn doorgestaan lijden eenen ring van ijzer met een steen van de rots, waaraan hii geketend geweest was, er in gevat, aan den vinger, en verscheen zoo ook op de quam quondam silici restrictus membra catena persolvit penclens e verticibus praeruptis. inde pater divum sancta eum coniuge natisque advenit caelo te solum, Phoebe, relinquens * 300 unigenamque simul cultrices montibus ydri: Pelea nam tecnm pariter soror aspernata est nee Thetidis taedas voluit celebrare iugalis. qui postquam niveis flexerunt sedibus artus, large nnütiplici construetae sunt dape mensae, 305 eum interea infirmo quatientes corpora motu veridieos Parcae coeperunt edere cantus. lus corpus tremnlum complectens undique vestis candida purpurea talos incinxerat ora, at roseae niveo residebant vertice vittae 310 aeternumque manus carpebant rite laborem. laeva colum molli lana retinebat amictum, dextera turn leviter deducens fila supinis formabat digitis, tnm prono in pollice torquens bruiloft van Peleus en Tlietis. De overlevering voegt er bij, dat sedert dien tijd het drairen van ringen met steenen er in f<■ \-:11 in gebruik kwam. PHn. Hist. jslat. AA.XV11, sect. 1 paragr. 2. — 29b. silici, ablat, zoo ook óp inschriften (C. I. L. 1, 1-161, 820, 1012, en insci. Henz. 6639, 7170. Zie Neue 1, 239 en Büch. Lat. Deel. 2 ed. pag. 08); bij andere woorden vindt men evenzeer i in plaats van e, bijv. luci voor luee, Lucr. IV, 235, rationi II, 520, vgl. boven vs. 290 sororei. silici voor ad silicem; zoo vindt men ook geconstrueerd religare, Hor. Od. I, 32, revincire, Verg. Aen. III, 7(i (eenige eodd. met de praep. e). — 298. versus hvperineter, vgl. XXXIV, 11. — 300. montibns ydri: wat dit ydri beteekent en of het misschien corrupt is, is onbekend. Op het eiland Delos, de geboorteplaats van Apollo en Artemis, werd een steen gevonden met liet opschrift 'YSgécp èjtrjy.óq>; maar wie deze Hydreos mag zijn, is evenzeer onbekend. Onmogelijk is het echter niet, dat hier eenig verband bestaat. — 301 en 302. waarschijnlijk omdat Achilles, die uit dit huwelijk geboren werd, door Apollo gedood zou worden, vgl. II. XXI, 277. Verg. Aen. VI, 56 seqq. — 306. Parcae: de Parcen of Schikgodinnen (vergel. het verouderde geschik, lot, noodlot, Duitsch Geschick) treden hier als oude vrouwen op, die de toekomst van het huwelijkspaar bezingen, met het oog op Achilles, die uit dit huwelijk geboren zal worden. — 308. talos: het kleed omsluit het geheele lichaam, zoodat zijn purperen zoom de hielen omgeeft. — 310. carpebant, sponnen, naar de eigenaardige wijze van werken bij het spinnen, waarbij men telkens een deel van de wol door de vingers laat glijden. — 311 enz. De linkerhand houdt het spinrokken, waarom de wol gewikkeld is, die gesponnen wordt; de rechterhand laat nu eens zacht de wol van het rokken glijden naar het spinnewiel, waarbij de vingers, omhoog gericht, terwijl de rug van de hand naar beneden gekeerd is (het spinnewiel stond hooger dan de hand in gewone houding), den draad vormden, d. i. de dikte van den draad bepaalden door slechts eene bepaalde en gelijkmatige hoeveelheid wol libratum tereti versabat turbine fusum; 315 atque ita decerpens aequabat semper opus dens laneaque aridulis haerebant morsa labellis, * quae prius in levi fuerant extantia filo. ant.fi rifidfia antem eandentis mollia lanae vellera virgali custodibant calathisci. Ut -f- QOA linnn nlorioAno rallan+QC Trol 1OVQ VHPP kJu\J liacü tuiii v^iaiiouiia »*vww talia divino fuderunt carmine fata, carmine, perfidiae quod post nulla argidt aetas: „0 decus eximium magnis virtutibus augens, Emathiae tutamen opis, clarissime nato, 325 accipe, quod laeta tibi pandunt luce sorores, veridicum oraclum. set vos, quae fata secuntur, currite ducentes subtegmina, currite, fusi adveniet tibi iam portans optata maritis Hesperus, adveniet fausto quom sidere coniunx, 330 quae tibi flexanimo mentem perfundat amore languidulosque paret tecum coniungere somnos levia substernens robusto bracchia collo. currite ducentes subtegmina, currite, fusi. nulla domus tales umquam conexit amores, 335 nullus amor tali coniunxit foedere amantes, qualis adest Thetidi, qualis concordia Peleo. currite ducentes subtegmina, currite, fusi. nascetur vobis expers terroris Achilles, te laten doorglijden, waardoor oneffenheden vermeden werden, — dan weer laat zij het wiel draaien. De fusus is het hoofdbestanddeel van het spinnewiel; door zijne omwentelingen drilt hij den draad en windt dien te gelijk op: aan het einde van den spil is een ronde plaat of schijf (turbo), waardoor de fusus gemakkelijk rondgewenteld kan worden: want de spinster brengt dezen turbo met hare vingers of duim in beweging.— 315. De oneffenheden, die aan den draad waren, de uitstekende stoppeltjes, werden met de tanden afgebeten. — 319. calathisci: de calathiscus of calathus was een dames-werkmand, in vorm 't best te vergelijken inet een papier- of prullemand bij ons. De vellera zijn zoowel de niet gesponnen, als de reeds tot diaden gesponnen en tot een kluwen opgewonden wol (glomus, -eris). — custodibant, zooals bij Lucr. lenibat en dgl. Lat. Gr. § 242, fi. — 323—379. Epithalamium. d. i. bruiloftslied (eigenlijk een lied, gezongen voor de deur van den thalamus) van Peleus en Thetis. Een gedicht Èjii&a/.a/ita eis IltjUa xai Oéur wordt reeds aan Hesiodus toegeschreven. — 324. Emathiae = Thessaliae: opis archaistisch voor opum. — 326. quae fata secuntur, de constructie is: vos, fusi, currite celeriter (currite, currite) deducentes subtegmina (= fila), quae (accus.) fata (nomin.) sequuntur: de gesponnen draad stelt voor de gebeurtenissen die, door het noodlot bepaald, volgen.-— 329. quom = cum praepos. — 334. conexit in plaats van conexuit, zooals Lucilius nexit heeft voor nexuit; de handschriften hebben con- hostibus haud tergo, secl forti pectore notus, 340 qui persaepe vago victor certamine cursus fiammea praevertet celeris vestigia cervae. currite ducentes subtegmina, currite, fusi. non illi quisquam bello se oonferet heros, cum Phrygii Teuoro manabunt sanguine campi 345 Troicaque obsidens longinquo moenia bello periuri Pelopis vastabit tertius lieres. currite ducentes subtegmina, currite, fusi. illius egregias virtutes claraque facta saepe fatebuntur gnatorum in funere matres, 350 cum incultum cano solvent a vertice crinem a putridaque infirmis variabunt pectora palmis. vfö-* *•- „ *** currjte ducentes subtegmina, currite, fusi. namque, velut densas praecerpens niessor aristas sole sub ardenti flaventia demetit arva, 355 Troiugenum infesto prosternet corpora ferro. currite ducentes subtegmina, currite, fusi. testis erit magnis virtutibus unda Scamandri. quae passim rapido diffunditur Hellesponto, cuius iter caesis angustans corporum acervis 360 alta tepefaciet permixta üumina caede. currite ducentes subtegmina, currite, fusi. denique testis erit morti quoque reddita praeda, cum teres excelso coacervatum aggere bustum texit. — 346. periuri Pelopis .. te rti u s heres, namelijk Agamemnon (Pelops, Atreus, Agamemnon of ook Pelops, Atreus, Thyestes, Agamemnon II. II, 105 seqq.). Pelops dong, als zoo vele anderen, naai de hand van Hippodamia, de dochter van Oenomaus van Pisa. Deze had echter, omdat hij volgens een orakel door den echtgenoot zijner dochter zou omkomen, als voorwaarde gesteld, dat wie zijne dochter zou huwen, eerst hem in een wedren moest overwinnen; wie overwonnen werd doorboorde hij met zijn lans. Pelops, die van Poseidon paarden en een wagen ontvangen had, kocht den wagenmenner van Oenomaus, Myrtilus genoemd, om, zoodat deze de luns uit een wiel van Oen. wagen wegliet en die verving door een stuk was. Daar dus Oenomaus' wagen uiteenviel, behaalde Pelops de overwinning en kreeg Hippodamia tot vrouw. In plaats echter van zijn woord te houden, aan Myrtilus gegeven, wierp hij dezen op de terugreis naar Lydië in de naar hem genoemde Myrtoïsche zee. Stervend vervloekte Myrtilus Pelops en zijn geslacht, ten gevolge waarvan het door allerlei onheilen getroffen werd, o.a. door den roof van Helena, die den Troi. oorlog ten gevolge had. — 349. fatebuntur, zullen erkennen, zullen getuigen zijn van, nl. de moeders dei Trojaansche krijgers, die door Achilles den dood vinden. — 360. tepefaciet, gewoonlijk is in dergelijke werkwoorden de e kort. — 362. morti: aan Achilles, die toen reeds in het doodeurijk verkeerde, kwam Polvxena excipiet niveos percussae virginis artus. 365 currite ducentes subtegmina, currite, fusi. nam simul hanc fessis dederit fors copiam Achivis urbis Dardaniae Neptunia solvere vinela, alta Polyxenia madeflent caede sepulcra, quae, velut ancipiti succumbens victima ferro, 370 proiciet truncum summisso poplite corpus. currite ducentes subtegmina, currite, fusi. quare agite optatos animi coniungite amores. accipiat coniunx felici foedere divam, dedatur cupido iam dudum nupta marito. 375 currite ducentes subtegmina, currite, fusi. non illam nutrix orienti luce revisens liesterno collum poterit circumdare filo. anxia nee mater discordis maesta puellae secubitu caros mittet sperare nepotes. 380 currite ducentes subtegmina, currite, fusi." Talia praefantes quondam felicia Pelei carmina divino cecinere e pectore Parcae. praesentes namque ante domos invisere castas heroum et sese mortali ostendere coetu 385 caelicolae nondum spreta pietate solebant. saepe piater divum templo in fulgente revisens. annua cum festis venissent sacra diebus, toe als deel van den buit, op de Trojanen behaald. — 364. virginis, namelijk Polyxena, de dochter van Priamus. Volgens de latere sage namelijk zou Achilles, verliefd geworden op Polyxena, naar de Troianen hebben willen overloopen, in den tempel van Apollo te Thymbra ongewapend verschenen en daar door Paris gedood zijn. De schim van Achilles zon daarop, toen de Grieken terugkeerden, Polyxena als zoenoffer geëischt hebben, waorom deze op het graf van Achilles gedood werd. Ovid. Metara. XIII, 448. — 366. simul, zie vs. 31. — fors = Fortuna, zie vs. 170. — copiam solvere, in plaats van de gewone constructie met het gerundium. — 367. Neptunia vinela, Poseidon en Apollo hadden volgens de sage de muren van Troia gebouwd. — 372. animi, I.. Gr. § 438, A. 2. — 377. heste rno filo, daar volgens een volksbijgeloof een band, die om den hals eener ongehuwde vrouw paste, na haar huwelijk te kort was. — 378. discordis .. puellae, als in onmin levende met haar echtgenoot, en daarom van hem gescheiden. — 383. praesentes, lichamelijk. — ante adv. = antea, aetate heroica. — 384. mortali voor mortalium. — coetu, dativus. — 385. pietate hier ongeveer gelijk religione, vgl. Cic. de nat. deor. 2, 153: „cognitio deorum, ex qua oritur pietas, cui coniuncta est iustitia reliquaeque virtutes." — 386. t emplo in fulgente revisens, ongeveer gelijk templum fulgens revisens. Vooral in de oudere taal komen vele ww. met in en ablat. voor, die anders met de praep. in den accus. geconstrueerd worden. Cato R. R. 157, 45: in naso polypus si introierit. revisere ad. Zie Lucr. II, 359.— conspexit terra centum procumbere tauros saepe vagus Liber Parnasi vertice summo 390 Tliyadas effusis euantis crinibus egit, [saepe oculos licuit mortales cernere Phoebum] cuui Delplii tota certatim ex urbe ruentes acciperent laeti divum fumantibus aris. saepe in letifero belli certamine Mavors aut rapidi Tritonis era aut Amarunsia virgo 395 armatas hominum est praesens hortata catervas. set pustquam tellus scelere est inbuta nefando, iustitiamque omnes cupida de mente fugarunt, perfudere manus fraterno sanguine fratres, destitit extinctos natus lugere parentes, 400 patravit genitor primaevi funera nati, liber ut hinc nuptae poteretur flore novellae, ignaro mater substernens se impia nato impia non verita est divos scelerare penates, omnia fanda nefanda malo permixta furore 405 iustlflcam nobis mentem avertere deorum. quare nee talis dignantur" visere coetus, nee se contingi patiuntur lumine claro. LXXYI. IN BANGEN STRIJD. In dit gedicht spreekt Catullus het uit, in den vorm van een monoloog, welk een zwaren strijd het hem kost om Lesbia, ook na al hare ontrouw en zedelooze handelingen, voor goed vaarwel te zeggen. (Vgl. III, pag. 55.) 390. Thyadas = Racchanten, vgl. 255. — Na vs. 390 is waarschijnlijk een vers uitgevallen; na vs. 385 echter staat een vers, dat daar niet Behoort, 't Hier, om den zin terug te geven, ingevulde vers is van Luc. Mueller. — 392. Delphi, de bewoners der stad Delphi. — 394. rapidi Tritonis era = Athene, Tgtroyéveia. De hier bedoelde Trito is waarschijnlijk eene rivier in Boeotië, die in de Copais palus uitstroomt; buitendien waren er rivieren of moerassen van dien naam in Libyë, Thessalië en Argolis. — Amarunsia virgo, Artemis, die te Amarynthus op Euboea een beroemden tempel had. De handschriften hebben Rhamnusia virgo. — 401. poteretu r wordt bij dichters dikwijls gevonden in plaats van potiretur, vgl. Lucr. II, 653. — 405. iustificam: het woord iustificus schijnt een aizat; elgrjfiévov te zijn; het beteekent hier niet rechtvaardig makend, maar recht doende, rechtvaardig; tegenovergesteld is falsificus in dit vers van Plautus: „habet animum falsiloquom, falsificum, falsiiurium." Mil. glor. 491. „As an expression of resignation struggling with despair it possesses a force and reality which belong only to the highest genius." Ellis. Siqua recordanti benefacta priora voluptas est homini, cum se cogitat esse pium nee sanctam violasse fidem nee foedere in ullo divum ad fallendos numine abusum homines: 5 multa parata manent cum longa aetate, Catulle, ex hoe ingrato gaudia amore tibi. nam quaecumque homines bene cuiquam aut dicere possunt aut facere, haec a te dictaque factaque sunt: omnia quae ingratae perierunt credita menti. 10 quare cur te iam iam amplius excrucies? quin animum ofEirmas atque istinc te ipse reducis et deis invitis desinis esse miser? „difficile est longum subito deponere amorem". difficile est, verum hoe qualubet efficias: 15 nna salus haec est, hoe est tibi pervincendum, hoe facias, sive id non pote sive pote. o dei, si vestrum est misereri, aut si quibus umquam extrema iam ipsa in morte tulistis opem, me miserum aspicite et, si vitam punter egi, 20 eripite hanc pestem perniciemque mihi. ei mihi, subrepens imos ut torpor in artus expulit ex omni pectore laetitias! non iam illud quaero, contra ut me diligat illa aut, quod non potis est, esse pudica velit: 25 ipse valere opto et taetrum hunc deponere morbum. o dei, reddite mi hoe pro pietate mea. LXXXIV. ABRITJS. Chommoda dicebat, si quando commoda vellet dicere, et insidias Arrius hinsidias, 7. cuiquam: ofschoon quisquam vooral in negatieve zinnen voorkomt, wordt liet toch ook in affirmatieve zinnen gevonden, zelfs bij Livius 33, 3, 4 en 42, 24, 13. — 12. deis invitis, daar de goden deze liefde niel willen. — deis en 17 dei, vgl. aanm. bij XIY, 6. — 14. qualubet scil. ratione, quocumque modo. — efficias en 16 facias coni. adhortativus. LXXXIV. I. Chommoda: tot op Cicero adspireerde men alleen vocalen 7 et tum mirifi.ce sperabat se esse locutum, cum quantum. poterat dixerat hinsidias. 3 credo, sic mater, sic Liber avunculus eius, sic maternus avus dixerat atque avia. 5 hoe misso in Syrias requierant omnibus aures: audibant eadem haec leniter et leviter, nee sibi postilla metuebant talia verba, ft^ 10 cum subito affertur nuntius horribilis, Ionios fluctus postquam illue Arrius isset, iam non Ionios esse, set Hionios. CL AAN MIJN BROEDER. Catullus' eenige broeder was verre van zijn vaderland in Troas gestorven en met hem de vreugde zijner familie: Ei misero frater ioeundo e lumine adempte, tecum una tota est nostra sepulta domus; omnia tecum una perierunt gaudia nostra, quae tuus in vita dulcis alebat amor. (LXVIIIb, 53.) Toen de dichter Memmius naar Azië vergezelde, was het natuurlijk zijn eerste behoefte daar het graf zijns broeders te bezoeken en daarop het doodenolfer (munere mertis, 3, tristi munere ad inferias, 8: wijn, melk, bloed, honig, bloemen) te plengen, wat hij na de begrafenis niet had kunnen doen. Multas per gentes et multa per aequora vectus advenio has miseras, frater, ad inferias, en dan nog zelden. In zijn tijd kwam daarin, waarschijnlijk door invloed van het Grieksch, eene verandering, waarnaar hij zelf zich eindelijk ook moest schikken. Het overdreven en verkeerde gebruik van de adspiratie wordt hier door Catullus gehekeld. Orat. \60. Quint. I, 5, 19, '20: per aspirationem, sive adicitur vitiose sive detrahitur, apud nos potest quaeri an in scripto sit vitium, si H littera est, non nota. Cuins quidem ratio mutata cum temporibus est saepius. Parcissime ea veteres usi etiam in vocalibus, cum oedos. ircosque dicebant, diu deinde servatum, ne consonantibus aspirarent, ut in Graccis et in triumpis; erupit brevi tempore nimius usus, utchoronae, chenturiones, praechones adhuc (ongeveer 92—95 na Chr.) quibusdam inscriptionibus maneant, qua de re Catulli nobile epigramma est. —-2. Arrius: Q. Arrius, een parvenu, als redenaar in zijn tijd niet onbekend, infimo loco natas, et honores et pecuniam et gratiam consecutus, etiam in patronorum sine doctrina, sine ingenio aliquem numerum pervenerat, Cic. Brutus 242. — 5. requierant, vgl. Verg. Aen. 4, 523. Lucr. V, 53. — 6. audibant, vgl. Lucr. V, 934. ut te postremo donarem munere mortis et mutam nequicquam alloquerer cinerem, 5 quando quidem fortnna milii tete abstulit ipsum, hen miser indigne frater adempte mihi. mine tarnen interea haec, prisco quae more parentum tradita sunt tristi munere ad inferias, accipe fraterno multam manantia fletu 10 atqne in perpetuum, frater, ave atque vale. 2. miseras.. inferias, d. i. ad inferias tuas, fratris raiseri. — advenio en 3 donarem: óf advenio moet als het Grieksche tjxo> opgevat worden als een perfectum óf veranderd worden in a d v e n i: het eerste is het waarschijnlijkst: men kan er bij denken missus ut donarem. — 4. mutam: cinis als femininum komt zelden voor. — 5. tete ipsum, u zeiven persoonlijk; alleen de asch was over. — 7. interea: ofschoon ik nog veel zou kunnen zeggen en klagen, ontvang intusschen wat ik, als in opdracht onzer familie enz. ALBIUS TIBULLUS. geb. omstreeks 54, gest. 49 V. chr. I, 1. M. Valerius Messala Corvinus, een vriend en aanhanger van Oetavianus, had Tibullus uitgenoodigd hem te vergezellen op zijn tocht tegen Antonius. Tibullus echter, uit zijnen aard meer tot een rustig, stil en afgezonderd leven geneigd, bedankte voor die uitnoodiging. Divitias alius fulvo sibi congerat auro et teneat culti iugera multa soli, qnem labor assidiius vicino terreat hoste; Martia cui somnos classica pulsa fugent: 5 me mea paupertas vita traducat inerti, dum mens assiduo luceat igne focus. 25 iam mihi, iam possim oontentus vivere parvo nee semper longae dedjtus esse viae, sed Canis aestivos ortus vitare sub umbra arboris ad rivom praetereuntis aquae. nee tarnen interdum pudeat tenuisse bidentem 30 ant stimulo tardos inerepuisse boves, crf'f^ 5. paupertas, niet in eigenlijken zin op te vatten, maar, in tegenstelling van rijkdom, als bescheiden deel of lot. Wie pauper is heeft weinig, wie egenus is heeft gebrek. Het weinige, dat de pauper heeft, kan relatief worden opgevat. Tibullus schijnt een groot deel van zijn niet onaanzienlijk vermogen verloren te hebben bij de verdeeling van landerijen aan de Veteranen van 'tjaar 41 (vgl. vs. 19), waarbij ook andere dichters, als Vergilius, Horatius, Propertius, schade leden; toch bleef hem, waarschijnlijk door bemiddeling van Messala, zooveel over, dat hij zonder zonder zorgen voor het dagelijksche brood kon leven; hij had een landgoed te Pedum, tusschen Tibur en Praeneste: vgl. vs. 77, 78 en Horat. Epist. I, 4, 6: di tibi formam, di tibi divitias dederunt artemque fcuendi. — vita inerti, Tib. had voor korten tijd zijne dienstjaren als ridder geëindigd. — 26. longae .. viae, verre krijgstocht.— 29. interdum, vgl. Lucr. II, 23 en 29 seqq. — 33. furesque, woltjer, Serta Roniana, 2e druk. 6 non agnamve sinu pigeat fetumve capellae desertum oblita matre referre domum. at vos exiguo pecori, furesque lupique, parcite: de magno est praeda petenda grege: 35 hic ego pastoremque meum lustrare quotannis et plaoidam soleo spargere lacte Palem; 7 ipse seram teneras maturo tempore vites rusticus et facili grandia poma manu. nee Spes destituat, sed frugum semper acervos 10 praebeat et pleno pinguia mu.sta lacu. nam veneror, seu stipes habet desertus in agris seu vetus in trivio florida serta lapis: et quodcumque mihi pomum novus educat annus, libatum agrieolam ponitur ante deum. 15 flava Ceres, tibi fit nostro de rure corona spicea, quae templi pendeat ante fores; pomosisque ruber custos ponatur in hortis, terreat ut saeva falce Priapus aves. vos quoque, felicis quondam nunc pauperis agri 20 custodes, f'ertis munera vestra, Lares. tune vitula innumeros lustrabat caesa iuvencos: nunc agna exigui est hostia parva soli. agna cadit vobis, quam circum rustiea pubes 24 clamet „io messes et bona vina date". 37 adsitis, divi, neu vos e paupere mensa eene toespeling op de roofzuchtige Veteranen? — 35. pastoi em lustrare: jaarlijks moesten de herders bij het feest van Pales (zie ob) zich reinigen van de schuld, die er misschien op hen rustte, omdat zij hun vee op heilige plaatsen hadden laten weiden of aan nymphen gewijde bronnen hadden bezoedeld. Deze lustratio bestond daarin, dat men de herders over vuren van boonenstroo liet springen. 36. Palem, Pales, eene oude godin der Romeinen, de beschermster der kudden en herders: een feest (Parilia of Palilia) ter harer eere werd gevierd op den '21sten April, te gelijk met het feest van de stichting der stad, vgl. Ovid. Fast. [V 721—862; het beeld der godin werd op dit feest met lauwe melk besprengd. — II. stipes .. lapis, houten of steenen beelden der landu-oden, meestal ruw bewerkt, werden op 't veld of aan den weg opgericht: Ovid. Fast. II, 64t: Termine, sive lapis, sive es defossus in agro stipes. — 14. deum, Silvanus, de beschermer der boomvruchten. — 17. ruber custos . . Priapus: Priapus, de zoon van Dionysos en Aphrodite, was de god der vruchtbaarheid, de beschermer van de kudden, van de tuinen en wijngaarden, waarin gewoonlijk ook zijn beeld geplaatst werd, dikwijls met menie rood geverfd. — 19. Zie aant. op vs. 5. 20. munera .. Lares: aan de Lares agrestes of rustici bracht men op het feest der Ambarvalia (zie II, 1) verschillende olfers: de eerstelingen der tuinvruchten, honing, een kalf, een lam, een varken enz., naarmate men met vijkdom gezegend was: daarom offerde Tib. vroeger eene vitula, nu 40 dona nee e Duris SDernite fintilihiis. fietilia antiquus primum sibi fecit agrestis Docula de facili eomnnsnitmiA Intn non ego divitias patrum fructusve requiro, quos tulit antiquo condita messis avo: parvaseges satis_ est, satis est requiescere leeto, si licet, et soüto membra levare toro. 45 quam iuvat immites ventos audire cubantem et dominam tenero detinuisse sinu, aut, gelidas hibernus aquas eum fuderit auster, securum somnos imbre iuvante sequi! hoe mihi contingat: sit dives iure, furorem 50 qui maris et tristes ferre potest pluvias. o quantum est auri potius pereatque smaragdi, quam fleat ob nostras ulla puella vias. te bellare decet terra, Messala, marique; ut domus hostiles praeferat exuvias: o5 me retinent vinctum formosae vincla puellae, et sedeo duras ianitor ante fores. non ego laudari euro, mea Delia: tecum dum modo sim, quaeso segnis inersque vocer. te spectem, suprema mihi eum venerit hora, 60 et teneam moriens defleiente manu. flebis et arsuro positum me, Delia, lecto, tiistibus et laerimis oscula mixta dabis. flebis: non tua sunt duro praeeordia ferro vincta, nee in tenero stat tibi corde silex. 65 illo non iuvenis poterit de funere quisquam lumina, non virgo, sieea referre domum. tum manes ne laede meos, sed paree solutis crinibus et teneris, Delia, paree genis. interea, dum fata sinunt, iungamus amores: 70 ^ iam veniet tenebris Mors adoperta caput, iam subrepet iners aetas, nee amare decebit, dicere nee cano blanditias capite. nunc levis est tractanda Yenus, dum frangere postes een agna. — 41. fructus hier voor fruges, zooals blijkt uit het volgende condita messis. -— 51. Construeer: quantum est auri ?r'ïlat:rca?x qUe P0tius Pereat' vg!- wat de plaatsing van que betreft 1U, 5b Messalem terra dum sequiturque mari. — 54. praeferat- uitstaUe, toone, vgl. Verg. Aen. 7, 183. — 57. Delia: dezen naam geeft iib. in zijne gedichten aan zijne geliefde, wier eigenlijke naam was lama (misschien een vertaling, planus = dijlos), een plebeisch meisje. — /d. frangere postes: de Rom. jongelieden pleegden dikwijls nachtelijke bezoeken bij hunne geliefden (althans zoo deze vrijgelatenen of vreern- 6* ■ non pudet et rixas conseruisse iuvat. 75 Mc ego dux milesque bonus: vos, signa tubaeque, ite procul, cupidis vulnera ferte viris. ferte et opes: ego composito securus acervo despieiam dites despiciamque fainem. III. Terwiil Tibullus het eerste verzoek van Messala, om hem te vergezellen op zijn tocht tegen Antonius, geweigerd had, kon hij later geen weerstand bieden en volgde, na eerst zijn vriend op diens tocht tegen de Aquitaniërs begeleid te hebben, 28 v. Chr., hem ook, toen hij naar het Oosten gezonden werd. Onderweg echter trof hem een zware ziekte, zoodat hij te Corcyra blijven moest. Toen hij herstelde dichtte hy du volgende elegie. Ibitis Aegaeas sine me, Messala, per undas, o utinam memores ipse cohorsque mei: me tenet ignotis aegrum Phaeacia terris, abstineas avidas, Mors, precor, atra, manus. 5 abstineas, Mors atra, precor: non hic milii mater, quae legat in maestos ossa perusta sinus, non soror, Assyrios cineri quae dedat odores et fleat effusis ante sepulcra comis, Delia non usquam; quae me cum mitteret urbe, 10 dicitur ante omnes consuluisse deos. illa sacras pueri sortes ter sustulit, illi rettulit e trinis omina certa puer. delingen waren) af te leggen, waarbij het somtijds verre van ordelijk topfirin0" vffl. Horat. Od. I, 25, 1 8. , I Ib'iti» Messala: de pluralis wordt duidelijk uit vs. 2 ipse coho'rsaue — 2. cohorsque: in 't gevolg van Messala waren dus vrienden van den dichter. De cohors bestond gewoonlijk, behalve uit den quaestor, de legaten, lictoren enz., deels uit jonge lieden, die zich onder de leiding van den veldheer in den krijgsdienst wenschten te oefenen, deels uit geleerden, die voor wetenschappelijke doeleinden de expeditie wilden medemaken. - 3. Phaeacia, 't land der Phaeaken, Hom Od VI dat men in later tijd in 't eiland Corcyra meende wedergevonden te hebben — 7. Assyrios .. odores, de asch van den doode werd met wiin en melk besproeid en dan met reukwerken vermengd in de urne gedaan — II. pueri sortes, op het Forum, bij den Circus en op de wegen bij Rome trokken knapen en oude vrouwen rond, die door loten den biigeloovigen de toekomst voorspelden, sortilegi, Cic. de Div. , , Horat Sat. I.' 6, 113, 14. — ter .. trinis: om zeker te wezen lootte zij telkens driemaal. - sustulit, het lot kan worden geworpen (niet cuncta dabant reditus: tarnen est deterrita nusquam, quin fleret nostras respueretque vias. 15 ipse ego solator, cum iam mandata dedissem, quaerebam tardas anxius usque moras. /) aut ego sum causatus aves aut omine diro Saturni sacram me tenuisse diem. o quotiens ingressus iter mihi tristia dixi 20 offensum in porta signa dedisse pedem! audeat invito nequis discedere Amore, aut seiat egressum se proMbente deo! quid tua nunc Isis mihi, Delia, quid mihi prosunt illa tua totiens aera repulsa manu, 25 quidve, pie dum sacra colis, pureque lavari te (memini) et puro secubuisse toro? nunc, dea, nunc succurre mihi (nam posse mederi picta docet templis multa tabella tuis), ut mea votivas persolvens Delia voces 30 ante sacras lino tecta fores sedeat bisque die resoluta comas tibi dicere laudes insignis turba debeat in Pharia. at mihi contingat patrios celebrare Penates reddereque antiquo menstrua tura Lari. 35 quam bene Saturno vivebant rege prius quam tellus in longas est patefacta vias! alleen dobbelsteenen, ook staafjes, die men op den grond werpt, of loten die men in de urne doet) deicere (Verg. 5 , 490; Caes. B. Civ. I, 6), tegengesteld dus t olie re, of ook getrokken, ducere, Verg. Aen. 6,. 2'2. — 13. deterrita, weerhouden. — 18. Saturni. . diem: de Sabbath der Joden, die samenviel met den dies Saturni, werd toen reeds voor het doen van zaken minder geschikt geoordeeld en gold voor eenen ongeluksdag, Horat. Sat. 1 , 9, 69; Ovid. Art. amat. I, 415. — 23. Isis, onder de vreemde goden, wier dienst zich te Rome reeds /.eer verbreid had, behoorde ook de Aegyptische godin Isis, die vooral door vrouwen uit de lagere klasse vereerd werd als ziekten genezende. — 24. Bij deze vereering gebruikte men het zoogenaamde sistrum (oeTotqov), een muziekinstrument, dat tegelijk met den Isisdienst uit Aegypte was overgebracht, en bestond uit een ("Wormig stuk metaal, door welks beenen horizontale metalen staafjes gestoken waren, terwijl 't geheel van een handvat voorzien was. —• 25. Reinigingen behoorden tot den dienst van Isis. — 28. picta tabella, tabula votiva: wanneer men uit eene ziekte of ander gevaar gered was, hing men in den tempel eene afbeelding of zinnebeeldige voorstelling daarvan op, als bewijs van dankbaarheid aan de goden.— 30. lino tecta: Isis zelf was met linnen bekleed; zoo ook hare priesters en die haar vereerden. — 32. turba.. Pharia, 't eiland Pharus, door middel van een dam met Alexandrië verbonden, hier overdrachtelijk voor Aegypte. — 34. menstrua tura, bij iedere nieuwe maan bracht men otfers aan de Lares, vgl. Horat. Od. III, 23 , 1—4. — 35. Saturno rege, nondum caeruleas pinus conscenderat undas, effusum ventis praebueratque sinum, / nee vagua ignotis repetens compendia terris ~r 40 presserat externa navita merce ratem. illo non validus subiit inga tempore taurus, non domito frenos ore momordit equus, non domus ulla fores habuit, non fixus in agris, qui regeret certis ftnibus ar va, lapis. 45 ipsae mella dabant quercus, ultroque ferebant obvia securis ubera lactis oves. non acies, non ira fuit, non bella, nee ensem immiti saevus duxerat arte faber. nunc Iove sub domino eaedes et vulnera semper, 50 nunc mare, nunc leti mille repente viae. paree, pater, timidum non me periuria terrent, non dicta in sanctos impia verba deos. quod si fatales iam nunc explevimus annos, fac lapis inscriptis stet super ossa notis: 55 „Hic iacet immiti consumptus morte Tibullus, Messalam terra dum sequiturque mari." sed me, quod facilis tenero sum semper Amori, ipsa Venus campos ducet in Elysios. hic choreae cantusque vigent, passimque vagantes 60 dulce sonant tenui gutture carmen aves, fert casiam non culta seges, totosque per agros floret odoratis terra benigna rosis; ac iuvenum series teneris immixta puellis ludit, et assidue proelia miscet Amor. 65 illie est, cuicumque rapax mors venit amanti, et gerit insigni myrtea serta coma. at scelerata iacet sedes in nocte profunda abdita, quam circum flumina nigra sonant; Tisiphoneque implexa feros pro crinibus angues 70 saevit, et huc illue impia turba fugit; tum niger in porta serpentum Cerberus ore in de gouden eeuw, Ovid. Metam. I, 89 seqq.— 45. mella .. quercus, Ovid. Met. I, 112, llavaque de viridi stillabant ilice mella; men hield den honig voor een soort van dauw, Verg. Georg. 4,1; doch anders en natuurlijker Ovid. Amor. III, 8, 40: et in quercu mella reperta cava. — 47. non acies seqq.: geen strijd (werd er gevoerd, want) er was geen toorn, geene oorlogen (want) geen zwaard enz. — 50. nunc mare, vgl. Lucr. V, 1000. — 62. benigna = alma. — 69. Tisiphoneque, vgl. Aen. VI, 570 seqq.; zij was eene furie, de wreekster van den moord, die, in vereeniging met hare zusters Alecto en Megaera, de boozen strafte. 71. vgl. Lucr. III, 1011. — serpentum ore stridet: hij sist door de stridet et aeratas excubat ante fores. illic Iunonem teinptare Ixionis ausi versantur celeri noxia membra rota, 75 porrectusque novem Tityus per iugera terrae assiduas atro viscere pascit aves. Tantalus est illic, et circum stagna; sed acrem iam iam poturi deserit unda sitim; et Danai proles, Yeneris quod numina laesit, 80 in cava Lethaeas dolia portat aqnas. illic sit, quicumque meos violavit amores, optavit lentas et mihi militias. at tu casta precor maneas, sanctique pudoris assideat custos sedula semper anus. 85 haec tibi tabellas referat positaque lucerna deducat plena stamina longa colu, ac circa gravibus pensis affixa puella paulatim somno fessa remittat opus. tune vernam subito, nee quisquam nuntiet ante, 90 sed videar caelo missus adesse tibi. tune mihi, qualis eris, longos turbata capillos, obvia nudato, Delia, curre pede. hoe precor, hunc illum nobis Aurora nitentem Luciferum roseis candida portet equis. Nadat Messala Aquitanië weer onderworpen had, was hij naar Cilicië, Syrië en Aegypte getrokken en, vandaar terugkeerend, hield hij zijn ti'iumftoeht in Rome, 27 v. Chr. Kort daarop volgde zijn geboortedag. Deze gelegenheid gebruikt Tibullus om zijn vriend en beschermer in het volgende gedicht te verheerlijken. bek(ken) der slangen, die hij aan zijn hals en op zijn hoofd draagt. — 73. Ixionis, Ixion, een Thessalisch vorst, had in spijt van de weldaden, door Iuppitei' hem bewezen, gestreefd naar de liefde van luno; tot straf was hij lang uit over een vurig rad gespannen, dat bestendig met hem ronddraaide. Verg. Aen. IV, 641 seqq. schrijft aan hem de straffen van Tantalus toe, zie Lucr. III, 981. — 75. Tityus, Lucr. III, 984; — 77. Tantalus, ibid. 981; — 79. Danai proles, ibid. 1008. —• 84. anus, haar moeder. Hunc cecinere diem Parcae fatalia nentes stamina non ulli dissolvenda deo, hunc fore, Aquitanas posset qui frangere gentes, quem tremeret forti milite victus Atax. 5 evenere: novos pubes Eomana triumphos vidit et evinctos brachia capta duces; at te victrices laurus, Messala, gerentem portabat viveis currus eburnus equis. non sine marte ibi partus honos: Tarbella Pyrene 10 Testis et Oceani litora Santonici, Testis Arar Rhodanusque celer magnusque Garonna, Carnuti et ffavi garula lympha Liger. an te, Cydne, canam, tectus qui leniter umbris caeruleus placidis per vada serpis aquis, 15 quantus et aetherio contingens vertice nubec frigidus intonsos Taurus alat Cilicas? quid referam, ut volitet crebras intacta per urbes alba Palaestino sancta columba Syro, utque maris vastum prospectet turribus aeuuor Ut-Z st*20 prima ratem ventis credere docta Tyros, qualis et, arentes cum üudit Sirius agros, fertilis aestiva Nilus abundet aqua? cL-O-a.—- . Nile pater, quanam possum te dicere causa aut quibus in terris occuluisse caput? 25 te propter nullos tellus tua postulat imbres, arida nee Pluvia supplicat herba Iovi. te canit atque suum pubes miratur Osirim 4. Atax: de Atax is eene rivier in Gallia Narbonensis, tegenwoordig de Aube. — 9. Tarbella Pyrene: de Tarbelli waren een volk in Aquitanië, dat zich uitstrekte tot aan de Pyreneeën, die bij de Ouden Pyrene heetten; hier wordt dus bedoeld het zuidelijkste deel van Aquitanië. — 10. Oceani Santonici: de Santönes woonden noordelijker en strekten zich uit tot aan den Oceaan en de Garonne (Garumna). — 12. Carnuti: de Carnuti, bij Caesar Carnutes, waren een volksstam der Galliërs tufschen den Liger en de Sequana. — 13. Cydne: de dichter volgt in gedachten de tochten van Messala. Curt. III, 4, 8 en 9: Cydnus non spatio aquarum, sed liquore memorabilis: quippe leni tractu e fontibus labens puro solo exceptus, nee torrentes incurrunt, qui placide manantis alveum turbent: itaque incorruptus idemque frigidissimus, quippe multa riparum amoenitate inumbratus, ubique fontibus suis similis in mareevadit. De cocLL tacitis qui leniter undis. — 18. sancta: dat de duif den Syi'iërs heilig was en niet aangeraakt mocht worden blijkt uit (Lucian.) de Syria Dea, 54: ógviïïcov re aviéoioi jiegiOTegi] XQV/*a ïqÓtoltov xai ovÖe yravsiv avrécov bixaievoi, vgl. Luc. de Iup. Trag. 42 en Ovid. Metam. IV, vs. 47, die eene sage vermeldt, volgens welke de dochter van de Syrische Derceto, Semiramis, in eene duif veranderd werd. — 24. occuluisse: de bronnen van den Nijl waren den Ouden onbekend. Eerst in onzen tijd zijn zij gevonden^— 27. Osirim: Osiris, in later tijd de voornaamste god der Aegyptenaren, de gemaal van Isis (zie III, 23). — Door de Grieken barbara, Memphiten plangere docta bovem. primus aratra manu sollerti fecit Osiris 30 et teneram ferro sollicitavit humum, primus inexpertae commisit semina terrae pomaque non notis legit ab arboribus. Mc docuit teneram palis adiungere vitem, hic viridem dura caedere falce comam; 35 illi iocundos primum matura sapores expressa incultis uva dedit pedibus. ille liquor docuit voces inflectere cantu, movit et ad certos neseia membra modos; Bacchus et agricolae magno confecta labore 40 pectora tristitiae dissolvenda dedit. Bacchus et afflictis requiem mortalibus affert, crura licet dura compede pulsa sonent. non tibi sunt tristes curae nee luctus, Osiri, sed chorus et cantus et levis aptus amor, r 45 sed varii flores et frons redimita corymbis, fusa sed ad teneros lutea paüa pedis et Tyriae vestes, set dulci tibia cantu et levis occultis conscia cista sacris. huc ades et Grenium ludo Geniumque choreis 50 concelebra et multo tempora funde mero: illius ex nitido stillent unguenta capillo, ^ et capite et collo mollia serta gerat, sic venias hodierne: tibi dem turis honores, libein et Mopsopio dulcia mella favo. 55 at tibi subcrescat proles, quae facta parentis augeat et circa stet venerata senem. nee taceat monumenta viae, quem Tuscula tellus, candida quem antiquo detinet Alba Lare. werd hij gelijk gesteld met Bacchus. Hij is ook de god van liet licht en de vruchtbaarheid en de uitvinder van beschaving, kunsten en wetenschappen. — 28. Memphiten plangere docta bovem: non est fas Apim certos vitae excedere annos, mersumque in sacerdotum fonte necant quaesituri luctu alium, quem substituant, et donec invenerint maerent derasis etiam capitibus: nee tamen unquam diu quaeritur. Inventus deducitur Memphim a sacerdotibus. Plin. Nat. Hist. VIII, 184. Herod. III, 28. — 39. Bacchus, Lucr. II, 656. — 40. tristiae: de genetivus bij dissolvo naar de Grieksche constructie. — 46. lutea: hooggeel en rood waren bij de ouden de kleuren der vreugde. — 48. occultis sacris, vgl. Cat. LXIV, 259. — 49. Genium, vgl. II, 2, 54. Mopsopio, naar den ouden Atheenschen koning Mopsopos werd Attica oudtijds Mopsopia genoemd volgens Strabo 0, 18. — De honing van den berg Hymettus was wijd en zijd beroemd. — 57. monumenta namque opibus congesta tuis hic glarea dura 60 sternitur, hic apta iungitur arte silex, te canit agricola, a magna cum venerit urbe serus inoffensum rettuleritque pedem. at tu, Natalis muitos celebrande per annos, candidior semper candidiorque veni. I, 10. Opgeroepen om zijnen diensttijd als ridder bij het leger door te brengen, ongeveer 712/42, in den tijd van de oorlogen onder het tweede triumviraat, vervult Tibullus dezen plicht met weerzin: hij is gewoon aan het stille en rustige leven op het land en zou liever bij zijne Delia willen blijven. Quis fuit, horrendos primus qui protulit enses? quam ferus et vere ferreus ille fuit! turn caedes hominum generi, turn praelia nata, turn brevior dirae mortis aperta via est. 5 at nihil ille miser meruit: nos ad mala nostra vertimus, in saevas quod dedit ille feras. , divitis hoe vitium est auri, nee bella fuerunt, , faginus astabat cum sevphus ante dapes. nonürces, non vallus erat, somnumque petebat 10 securus tardas dux gregis inter oves. tune mihi vita foret dulcis, nee tristia nossem arma nee audissem corde micante tubam. nunc ad bella trahor, et iam quis forsitan hostis haesura in nostro tela gerit latere. 15 sed patrii servate Lares: aluistis et idem, cursarem vestros cum tener ante pedes. neu pudeat prisco vos esse e stipite factos: sic veteris sedes incoluistis avi. tune melius tenuere fldem, cum paupere cultu 20 stabat in exigua ligneus aede deus. viae: Augustus had aan verscheidene aanzienlijken opgedragen om op eigen kosten de wegen rondom Rome te herstellen: zoo was het vernieuwen van de via Latina aan Messala te beurt gevallen. Dion. Cass. 53, 22. — 63. Natalis, vgl. II, 2, 1. 5. nihil, n.1. geene beschuldiging, verwijt. — miser, arnie, d.i. onschuldige. — 10. tardas: codd. varias, anderen sparsas, saturas enz.— 17. prisco .. e stipite, vgl. I, 11. liic pacatus erat, seu quis libaverat uvam seu dederat sanctae spicea serta comae; atque aliquis voti compos liba ipse ferebat postque comes purum filia parva favum. 25 at nobis aerata, Lares, depellite tela, * * ^ hostiaque e plena rustica poreus hara. " "'-«-»•« hanc pura cum veste sequar myrtoque canistra / vincta geram, myrto vinctus et ipse caput. sic placeam vobis: alius sit fortis in arrnis, 30 sternat et adversos Marte favente duces, ut mihi potanti possit sua dicere facta miles et in mensa pingere castra mero. quis furor est atram bellis areessere mortem? imminet et tacito clam venit illa pede. 35 non seges est infra, non vinea culta sed atrox Cerberus et Stygiae navita turpis aquae; illic percussisque genis ustoque capillo errat ad obscuros pallida turba lacus. quam potius laudandus hic est, quem prole parata 40 occupat in parva pigra senecta casa! ipse suas sectatur oves ac filius agnos, et calidam fesso comparat uxor aquam. sic ego sim, liceatque caput candescere canis, temporis et prisci facta referre senem. 45 interea Pax arva colat. Pax candida primuin duxit araturos sub iuga panda boves; pax aluit vites et sucos condidit uvae, funderet ut nato testa paterna merum; pace bidens vomerque vigent, at tristia duri . / 50 militis in tenebris occupat arma situs; ^ rusticus e lucoque vehit, male sobrius ipse, , uxorem plaustro progeniemque domum. sed Veneris tune bella calent, scissosque capillos femina perfractas conqueriturque fores; 55 flet teneras subtusa genas, sed victor et ipse flet sibi dementes tam valuisse manus. 25. Na dit vers ontbreken er eenige in de handschr. — 36. Cerberus, vgl. Lucr. III, 1012. — navita, Charon. — 42. calidam .. aquam, om te baden. — 51. rusticus: de boer heeft in een heilig bosch een oM'erfeest gevierd; na duchtig gegeten en gedronken te hebben, voert hij nu vrouw en kinderen terug naar huis. In vredestijd komen dan ook voor de stoeierijen en kibbelarijen, die de dichter in de volgende verzen beschrijft. — 54. — perfractas fores: zie I, 1, 73. at lascivus Amor rixae mala verba ministrat, inter et iratum lentus utrumque sedet. a! lapis est ferrumque, suam quicumque puellam 60 verberat: e caelo deripit ille deos. sit satis e membris tenuem rescindere vestem, sit satis ornatus dissolvisse comae, sit lacrimas movisse satis: quater ille beatus, quo tenera irato fiere puella potest. 65 sed manibus qui saevus erit, scutumque sudemque is gerat et miti sit procul a Venere. at nobis, Pax alma, veni spicamque teneto, perflnat et pomis candidus ante sinus. II, 1. DE AMBARVALIA. Dit landelijk feest werd gevierd tegen 't einde van April, na den opgang der Pleiaden, wanneer het zaad aan den grond was toevertrouwd en men daarover zooowel als over het vee en de geheele landelijke huishouding den zegen der goden, vooral van Ceresen Bacchus, afsmeekte. Het dier, dat men ter reiniging (lustratio, vs. 1) van plan was te olferen, een rund of schaap of zwijn (suovetaurilia), werd met veel plechtigheid rondom den akker gevoerd, terwijl het landvolk volgde, waarbij hun werd toegeroepen, dat zij het feest niet door ongepaste woorden zouden ontheiligen en dat slechts reinen mochten naderen (1, 11 enz.). Na het offer volgde een vroolijke maaltijd. Quisquis adest, faveat: fruges lustramus et agros, ritus ut a prisco traditus extat avo. Bacche, veni, dulcisque tuis e cornibus uva pendeat, et spicis tempora cinge, Ceres. 5 luce sacra requiescat humus, requiescat arator, et grave suspenso vomere cesset opus. solvite vinula iugis: nunc ad praesepia debent 65. sud emque, als wapens (om te werpen) gebruikt, Liv. 23, 37, 3, of als palissaden, Caes. bello Gall. 5, 18, 3. — 67. spicamque teneto: wegens het nauwe verband, dat er bestond tusschen den vrede en den landbouw, werd Pax dikwijls voorgesteld met de attributen van Ceres, korenaren en een hoorn des overvloeds vol appels, druiven, aren enz.; zoo vindt men haar ook op munten afgebeeld. I. Faveat, gewoonlijk lingua, ore faveat, vgl. II, 2, '1 en 2. —■ 3. Cornibus'. tovs jiqcotovs Xéyerai rots xégaoi rmv Bowv mveïv, acp' ov tov Aióvvaov xsQarocpvfj tt'/.utj i-oll m. Athen. XI, 7, 51. Ook de beelden van Bacchus in zijne tempels hadden, somtijds althans, horens, Valer. plena coronato stare boves capite. omnia sint operata deo: non audeat ulla 10 lanificam pensis imposuisse manum. 13 casta placent superis: pura cum veste venite et manibus puris sumite fontis aquam. 15 cernite, fulgentes ut eat sacer agnus ad aras vinctaque post olea candida turba comas. di patrii, purgamus agros, purgamus agrestes: vos mala de nostris pellite limitibus, neu seges eludat messem fallacibus herbis, 20 neu timeat celeres tardior agna lupos. tune nitidus plenis confisus rusticus agris ingeret araenti granaia ngna loco, * rbaque vernarum, saturi bona signa coloni, ludet et ex virgis extruet ante casas. an+nro TiranAr • tti rl an' ut foliniKnc ovtio ^ —< signifleet placidos nuntia fihra deos? .?/ / nunc mihi fumosos veteris proferte Falernos ■.' consulis et Chio solvite vincla cado. vina diem celebrant: non festa luce madere * 30 est rubor, errantes et male ferre pedes. sed „bene Messalam sua quisque ad pocula dicat, nomen et absentis singula verba sonent. gentis Aquitanae celeber Messala triumphis et magna intonsis gloria victor avis, 35 liuc ades aspiraque mihi, dum carmine nostro > ^ redditur agricolis gratia caelitibus. . rura cano rurisque deos. his vita magistris desuevit querna pellere glande famem; . Fl. Argon. II, 272. — 13. pura .. veste scil. vestis sive toga candida. Vgl. Ovid. Fast. IV, 619: AIba decent Cererem: vestes Cerealibus albas Sumite. nunc pulli velleris usus abest. — 27. fumosos .. Falernos: de wijnen, die men wilde bewaren, werden in amphorae of cadi gedaan en voorzien met een merk (nota Horat. II, 3, 8), waar o.a. de naam van den consul op stond, in wiens jaar de wijn gewonnen was. Om hem verder zacht te maken werd hij geborgen op plaatsen, waar de rook gemakkelijk kon doordringen: of boven in huis, of boven het fumarium (badkamer): apothecae recte superponentur iis locis, unde plerumque fumus exoritur; quoniam vina celerius vetustescunt, quae fumi quodam tenore praecocem maturitatem trahunt, Colum. 1,6, 20. — 28. Chio, de zware Falerner werd gewoonlijk met een zachteren wijn vermengd gedronken. — 31. ..bene Messa 1 am". scil. valere iubeo, een toast. — 33. Aquitanae, zie inl. op de Ille elegie van 't le boek. — 34. intonsis avis: het scheeren van den baard kwam eerst omstreeks 300 v. Chr. in gebruik (Varro de R. r. II, 2). — victor als overwinnaar. — 36. vel. vs. 3 en 4. — 38. elande, Lucr. V, 039. illi compositis primum decuere tigillis 40 exiguam viridi fronde operire domum, illi etiam tauros primi docuisse feruntur servitium et plaustro supposuisse rotam. tum victus abiere feri, tum consita pomus, tum bibit irriguas fertilis hortus aquas, 45 aurea tum pressos pedibus dedit uva liquores mixtaque securo est sobria lympha mero. rnra ferunt messes, calidi cum sideris aestii deponit flavas annua terra comas. * rnre levis verno flores apis ingerit alv.eo, 50 compleat ut duloi sedula melle favos. 0 agricola assiduo primum satiatus aratro cantavit certo rustica verba pede / * - et satur arenti primum est modulatus avgna fOutrjy. Afnl, mm carmen, ut ornatos diceret ante deos; ' 55 agricola et minio suffusus, Bacche! rubenti primus inexperta duxit ab arte choros. huic datus e pleno, memorabile munus, ovili dux pecoris hircus; auxerat hircus oves. rure puer verno primum de flore coronam 60 fecit et antiquis imposuit Laribus. rure etiam teneris curam exliibitura puellis molle gerit tergo lucida vellus ovis. liinc et femineus labor est, hinc pensa eolusque, fusus et apposito pollice versat opus; 65 atque aliqua assiduae textis operata Minervae cantat, et apploso tela sonat latere. 46. securo .. mero, die de zorgen verdrijft, anders: Horat. Sat. IL, 7, 80: laudat securum olus. — 51 seqq. Vgl. Horat. Epist. II, 1, 139: Agricolae prisci, fortes parvoque beati, condita post frumenta levantes tempoie festo corpus et ipsum animum, spe finis dura ferentem, cum sociis operum, pueris et coniuge fida, Tellurem porco, Silvanum lacte piabant, floribus et vino Genium memorem brevis aevi. Fescennina per iiunc inventa licentia morem versibus alternis opprobria rustice fudit. — 55. minio suffusus, waarschijnlijk om zich onkenbaar te maken, daar de maskeJs nog niet in gebruik waren: Tibullus doelt hier namelijk, zooals blijkt, op den oorsprong van het drama. — Ook de beelden der coden werden dikwijls rood gekleurd, Verg. Ecl. X, 27: Ovid. Fast. I, 415, en zij, die aan de goden olï'erden, kleurden zich dan evenzoo. — 64. p ollice versat, vgl. Cat. LXIV, 311. — 65. assiduae Minervae, vgl. Horat. Od. III, 12, 5: tibi telae operosaeque Minervae studium aufert. Minerva gold voor eene leermeesteres in alle werkzaamheden der vrouwen. — 66. apploso latere, namelijk van het weefgetouw, dat door den kam (pecten), die den inslag tegen de schering drijft, getroffen wordt, zoodat het kraakt. ipse interque greges interque armenta Cupido natus et indomitas dicitur inter equas. illic indocto primum se exercuit aren: 70 ei mihi, quam doctas nunc habet ille marius! nee pecudes, velut ante, petit: fixisse puellas gestit et atroces perdomuisse viros; hic iuveni detraxit opes, hic dicere iussit limen ad iratae verba pudenda senem, 75 hoe duce custodes furtim transgressa iacentes ad iuvenem in tenebris sola puella venit et pedibus praetentat iter suspensa timore, explorat caecas dum manus ante vias. a miseri, quos hic graviter deus urget! at ille 80 felix, cui placidus leniter afflat Amor. sancte, veni dapibus festis, sed pone sagittas et proeul ardentes hinc precor abde faces. vos celebrem cantate deum pecorique vocate voce: palam pecori, clam sibi quisque vocet. 85 aut etiam sibi quisque palam: nam turba iocosa obstrepit et Phrygio tibia curva sono. ludite: iam Nox iungit equos, currumque sequuntur matris lascivo sidera fulva choro, postque venit tacitus furvis circumdatus alis 90 Somnus et incerto Somnia nigra pede. II, 2. OP DEN GEBOORTEDAG- VAU CORNUTUS. Dicamus bona verba: venit Natalis ad aras: quisquis ades, lingua, vir mulierque, fave. 83. vocate voce: voce vocare deum is eene zeer gewone uitdrukking voor luide bidden tot een god, ook voce precari. Wat men om de een of andere reden liever niet door anderen gehoord wilde hebben bad men in stilte van de godheid, Horat. Epist. I, 16, 69. Zoo bidt men hier luide voor het vee aan den god der vruchtbaarheid, Cupido, voor zich zeiven zacht. — 88. matris: scil. noctis: de nacht was volgens oude godsdienstige voorstellingen (bij de Orphici) de moeder der sterren, ja zelfs van alles wat bestaat. urantur pia tura focis, urantur odores, quos tener e terra divite mittit Arabs. 5 ipse suos adsit Genius visurus honores, cui decorent sanctas mollia serta comas. illius puro destillent tempora nardo, atque satur libo sit madeatque mero, annuat et, Cornute, tibi, quodcumque rogabis. 10 en age, quid eessas? annuit ille: roga. auguror, uxoris fldos optabis amores: iam reor hoe ipsos edidicisse deos. nee tibi malueris, totum quaecumque per orbem fortis arat valido rusticus arva bove, 15 nee tibi, gemmarum quicquid felicibus Indis nascitur, Eoi qua maris unda rubet. vota cadunt. ut iam strepitantibus advolat alis flavaque coniugio vineula portat Amor! vincula, quae inaneant semper, dum tarda senectus 20 Is inducat rugas inficiatque comas. haec veniat genialis avis; prolesque miiüstret, +^ ludat ut ante tuos turba novella pedes. I. bona verba: met de grootste nauwlettendheid zorgden de ouden er 'voor, dat bij plechtige offeranden en andere ceremoniën hun geen woord, 'zelfs niet tegen hun zin, ontglipte, dat een slecht voorteeken zou kunnen zijn. — Natalis, de Genius (vgl. I, 7, vs. 4'J, 03) dei geboorte, de beschermengel (daifimv), dien ieder bij zijne geboorte ontving en die hem tot aan het graf vergezelde; Horat. Epist. II, 2, 187. Censorin. 3: Genius est deus, cuius in tutela, ut quisque natus est, vivit. Hic sive quod ut genamur curat, sive quod una genitur nobiscum, sive etiam quod nos genitos suscipit ac tutatur, certe a genendo genius appellatur. Genius autem ita nobis assiduus observator appositus est, ut ne puncto quidem temporis longius abscedat, sed ab utero matris accèptos ad extremum vitae diem comitetur. — 4. tener Arabs: de schrale, magere Arabier. — 8. libo: een libum of koek was een hoofdbestanddeel van het feestmaal op den verjaardag. — 9. Cornute: M. Cornutus, een vriend van Tibullus, praetor urbanus in 't jaar 43, behoorde waarschijnlijk tot de gens Sulpicia. — 16. Eoi maris: de Perzische golf, als onderdeel van Mare Rubrum, de Indische Zee (Oceaan). — 17. cadunt, cadere beteekent dikwijls hetzelfde als ons uitvallen en wordt evenzoo in goeden en in kwaden zin gebruikt: goed uitvallen, slecht uitvallen; hier is het uitkomen, bevestigd, vervuld worden. LYGDAMI ELEGIAE. V. JIEMORES YIVITE NONTRI. Vos tenet, Etruscis manat quae fontibus unda, unda sub aestivum non adeunda Canem, nunc autem sacris Baiarum proxima lymphis. cum se purpureo vere remittit humus: 5 at mihi Persephone nigram denuntiat horam: immerito iuveni paree nocere, dea. non ego temptavi nulli temeranda virorum audax laudandae sacra doeere deae; nee mea mortiferis infeeit pocula sucis 10 dextera nee cuiquam trita venena dedit; nee nos sacrilegos templis admovimus ignes, nee eor sollicitant furta nefanda meuin; nee nos insanae meditantes iurgia mentis impia in adversos solvimus ora deos. 15 et nondum cani nigros laesere capillos, nee venit tardo curva senecta pede. natalem primo nostrum videre parentes, cum cecidit fato consul uterque pari. quid fraudare iuvat vitem crescentibus uvis 20 et modo nata mala vellere poma manu? parcite, pallentes undas quicumque tenetis I. Eti uscis fontibus: in Etrurië waren vele badplaatsen met warme (daarom vs. 2 sub aest. non ad. Can.) bronnen, die, daar zij in de nabijheid van Rome waren, niet minder bezocht werden dan de beroemde baden te Baiae in Campanië. — 3. proxima, nu, in den lentetijd, t naastbij komende aan de baden van Baiae. — 8. laudandae deae, de bona dea, wier hoofdfeest in den nacht en door vrouwen gevierd werd: den mannen was de toegang streng verboden zelfs mochten mannen niet eens den naam der godin weten, Cic. dë Harusp. Resp. 17, 37: quod quidem sacrilicium ante P. Clodium nemo omni memoria violavit, nemo umquam adiit, nemo neglexit, nemo vir aspicere non horrnit: quod fit per virgines Vestalis, fit pro populo Romano. lit in ea domo, quae est in imperio, fit incredibili caerimonia, fit ei deae. cuius ne nomen quidem viros scire fas est. — 18. consul uterque: de consuls Hirtius en Pansa vielen beide in den Mutin. oorlog, 43 v. Oir. Voor Tibullus past dit geboortejaar natuurlijk niet. Ook Ovidius zegt van zich: frist. IV, '10, 5: Editus hinc ego sum, nee non ut tempora noris cum cecidit fato consul uterque pari. — 21. pallentes undas: pallens en pallidus, bleek, vaal is alles wat in de onderwereld is: hier de woltjkr, Serta Romana, 2e druk. 7 duraque sortiti tertia regna dei. Elysios olim liceat cognoscere campos Lethaeamque ratem Cimmeriosque lacus, 25 cum mea rugosa pallebunt ora senecta et referam pueris tempora prisca senex. atque utinam vano nequicquam terrear aestu! languent ter quinos sed mea membra dies. at vobis Tuscae celebrant.ur numina lymphae 30 et facilis lenta pellitur nnda manu. vivite felices, memores et vivite nostri, sive erimus seu nos fata fuisse velint. interea nigras pecudes promittite Diti et nivei lactis pocula mixta mero. DE SULPICIAE ET GERINTHI AMORE. III. AAN APOLLO. Huc ades et tenerae morbos expelle puellae. huc ades, intonsa Phoebe superbe coma. crede mihi, propera: nee te iam, Phoebe, pigebit formosae medicas applicuisse manus. 5 effice ne maeies pallentes occupet artus, neu notet informis candida membra color; et quodcumque mali est et quidquid triste timemus, in pelagus rapidis evehat amnis aquis. Lwateren van den Styx, dikwijls de schimmen (pallentes umbrae), ook het teheele doodenrijk (Acherusia templa alta Oei pallida, Enmus; Ditisque profundi pallida regna, Lucanus). — 22. tertia regna: de onderwereld, die bii de deeling van 't heelal onder Jupiter, Neptunus en 1 luto aan den laatste ten deel viel. — 23. Elysios campos: de Elyseesche velden 'Hlvoiov neSiov, de insulae beatorum, waren volgens de Ouden in 't verre westen, aan deze zijde van den Oceanus; daar woonden ook de Cimaerii, Kiufiéftioi, omgeven door altoos durende duisternis. Over de stroomen en poelen (lacus) van de onderwereld voert Charon de zielen op een vlot of in een boot. — 29. Tuscae = Etruscae. — 32. vgl. inl. op Cat. CL c . I De dichter, die in deze elegieën de liefde van Cerinthus en bulpicia bezingt, stelt hier Cerinthus voor als biddende aan Apollo, den god der geneeskunde, om zijne geliefde Sulpicia genezing te schenken. — 8. in pelagus- ziekten weet men dikwijls aan betoovenng of booze geesten, sancte, veni, tecumque feras, quicumque sopores, 10 quicumque et cantus corpora fessa levant; neu iüvenem torque, metuit qui fata puellae votaque pro domina vix numeranda facit, interdum vovet, interdum, quod langueat illa, dicit in aeternos aspera verba deos. 15 pone metum, Cerinthe: deus non laedit amantes. tu modo semper ama: salva puella tibi est. 21 nil opus est fletu: lacrimis erit aptius uti, si quando fuerit tristior illa tibi. 17 at nunc tota tua est, te solum candida secum cogitat, et frustra credula turba sedet. Phoebe, fave: laus magna tibi tribuetur in uno 20 _ corpore servato restituisse duos. 23 iam celeber, iam laetus eris, cum debita reddet v certatim sanctis laetus uterque focis. 25 tune te felicem dieet pia turba deorum, optabunt artes et sibi quisque tuas. vff'. ï-ib. I, 5, 11 16. Had men de ziekte bezworen en gebannen in een ot ander ding, dan droeg men dit ruglings in zee of wierp het in eene rivier, die het naar zee voerde. - 9. sopores, cantus, slaapmiddelen en tooverspreuken, beide om het afgematte lichaam rust te geven en zoo te genezen. Van het zingen van tooverformulieren ter genezing van •ziekten of wonden is reeds sprake bij Hom. Odvss. 19: 457 waai' é.Taoiöji ft ama xtslaivov 'éaxeêov van den gewonden'Od vsseus. Vergelijk ook Verg. Aen. /, 757: neque eum (Umbronem) iuvere in volnera cantus sommferi. — 17. candida, de blanke, reine, sehoone: 't schiint dat de dichter dit epitheton hier gebruikt met het oog op de volgende woorden: vergeefs zit de drom van vereerders voor hare deur al te licht geloovende wat zij hopen. 7* SEXTUS PROPERTIUS. GF.1S. ONOEV. 50, GEST. ONGEV. 15 V. CHR. I, EENVOUD DE WARE SCHOONHEID. Quid iuvat ornato procedere, vita, capillo et tenues Coa veste movere sinus? aut quid Orontea crines perfundere mnrra. teque peregrinis vendere muneribus, 5 naturaeque decus mercato perdere cultu nee sinere in propriis membra nitere bonis ? crede mihi, non ulla tuae est medicina figuiae. nudus Amor formae non. amat artificem. aspice quos submittat humus dumosa colores, 10 ut veniant heilgrae sponte sua melius, surgat et in solis formosius arbutus antris, et sjaj. indociles currere lympha vias. litora nativis conlucent picta lapillis et volucres nulla dulcius arte canunt. 15 non sie Leueippis succendit Castora Phoebe, Pollucem cultu non Hilaïra soror, non Idae et cupido quondam discordia Phoebo 1 vita de geliefde van Propertius, die hij in zijne gedichten Cynthia noemt wier ware naam echter Hostia was. — 2. Coa veste: het eiland Cos ^ in de Icarische zee bij de Carische kust was, behalve door zijn wij,,, beroemd door de prachtige dun geroven stollen, d.e ™ n " daar uitvoerde. — 3. Orontea .. murra, vgl. Tib. III, 7. — 15. rh°ebe. Plioebe en Hilaïra waren dochters van den Messenier Leucippus, daarom Atvxaxlfa genoemd. Castor en Pollux ontvóeiden ze aan hare verloofden Idas en Lvnceus, de zonen van Aphareus, waaruit een strijd ontstond, in welken'Castor en Lvnceus gedood werden. — 17. Idae. de genoemde Idas had tot vrouw Marpessa, de dochter van Euenus. Apollo ' ' * C.- r - £ vy*j_ Ai,. ^ ■'? C1"^. Eueni patriis filia litoribus, nee Phrygium falso traxit candore maritum 'iO avecta externis Hyppodamia rotis, sed facies aderat nullis obnoxia gemmis, qualis Apelleis est eolor in tabnlis. non illis studium vulgo conquirere amantes: illis ampla satis forma pudicitia. 25 non ego nunc vereor, ne sim tibi vilior istis: uni siqua placet, culta puella sat est; cum tibi praesertim Phoebus sua carmina donet Aoniamque libens Calliopea lyram, unica nee desit iocundis gratia verbis, 30 omnia quaeque Venus quaeque Minerva probat. his tu semper eris nostrae gratissima vitae, taedia duin miserae sint tibi luxuriae. I, 7. AAN 1'ONTICTJS. Dum tibi Cadineae dicuntur, Pontice, ïhebae armaque fratemae tristia militiae, atque, ita sim felix, primo contendis Homero, (sint modo fata tuis mollia carminibus): nos, ut consuemus, nostros agitamus amores atque aliquid duram quaerimus in dominam: nee tantum ingenio, quantum servire dolori had vroeger om hare hand gedongen, maar zij was toen in stilte door ld as weggevoerd op een wagen, dien Poseidon hem geschonken had. Apolio haalde den vluchteling te Messene in, waar een strijd tusschen beiden ontbrandde, dien Zeus deed ophouden, door te bepalen, dat Marpessa zelf moest kiezen tusschen de twee mededingers. Zij koos daarop Idas. — 19. Phrygium.. Hippodamia, vgl. Cat. LXIV, 346.—■ 22. Apelleis, vgl. III, 9, 41.— 28. Aoniamque Ivram, zie II, 10, vs. 2. Calliope was de muze van het (epische) gezang, de schoonstemmige. I. dicuntur = canuntur. — Pontice: Ponticus, een episch dichter, was een vriend van Propertius en Ovidius. Zooals uit deze vss. blijkt, vervaardigde hij eene Thebaïs, waarin hij de sage van Eteoclesen Polynices behandelde. Hij schijnt de elegieën van Ovidius met eene zekere' minachting te hebben beschouwd; zie vs. 25. — 3. ita sim felix. zie aant. op I, IS, 11. primo = principe. — 6. quaerimus in. ongeveer: excogitarnus de. cogor et aetatis tempora dura queri. hic mihi conteritur vitae modus, haec mea fama est, 10 liinc eupio nomen carminis ire mei. me laudent doctae solum placuisse puellae, Pontice, et iniustas saepe tulisse minas: me legat adsidue post haec neglectus amator, et prosint illi cognita nostra mala. 15 te quoque si certo puer hic concusserit arcu, quod nolit nostros te violasse deos, longe castra tibi, longe miser agmina septem flebis in aeterno surda iacere situ, et frustra cupies mollem componere versum, 20 nee tibi subiciet carmina serns Amor. tnm me non humilem mirabere saepe poetam, tune ego Romanis praeferar ingeniis, nee poterant iuvenes nostro reticere sepulcro „ardoris nostri magne poeta, iaces." / 25 tu cave nostra tuo contemnas carmina fastu: lA-V saepe venit magno fenore tardus Amor. I, 17. AAN CYNTHIA TIJDENS EEN STOIOI OP ZEE. Et merito, quoniam potui fngisse puellam! nunc ego desertas alloquor alcyonas. nee mihi Cassiope salvam visura carinamst. omniaque ingrato litore vota cadent. 5 quin etiam absenti prosunt tibi, Cynthia, venti: aspice, quam saevas increpet aura minas. nullane placatae veniet fortuna procellae? II. doctae puellae: Cynthia: zij muntte uit Hoor geestesgaven en was zelf eene voortreffelijke dichteres. — 16. nostros.. deos: de goden, die wij vereeren en bezingen, n.1. Venus en Amor. Vgl. vs. "21. — 17. castra .. agmina septem slaan natuurlijk op het onderwerp, dat Pont. in zijne Thebais behandelde. I. De dichter is op reis gegaan: op zee wordt zijn schip door eenen storm overvallen, hij lijdt schipbreuk en komt op een eenzaam strand. 2. alcyonas, de alcyon of ijsvogel zoekt steeds eenzame plaatsen op. — 3. Cassiope, eene havenstad in Epirus of op Corcvra, waarheen het schip, waarop de dichter zich bevindt, gericht is. — 7. fortuna. toe- haecine parva meum funus harena teget? tn tarnen in melius saevas converte querellas: 10 sat tibi sit poenae nox et iniqua vada. an poteris siccis mea fata reponere ocellis, ossaque nulla tuo nostra tenere si nu ? a pereat, quicumque rates et vela paravit primus et invito gurgite fecit iter. 15 nonne fuit melius dominae pervineere mores (quamvis dura, tarnen rara puella fuit), quam sic ignotis circumdata litora silvis cernere et optatos quaerere Tyndaridas? illio si qua meum sepelissent fata dolorem, 20 ultimus et posito staret amore lapis, illa meo caros donasset funere crines, molliter et tenera poneret ossa rosa: illa meum extremo clamasset pulvere nomen, ut mihi non ullo pondere terra foret. 25 at vos, aequoreae formosa Doride natae, candida felici solvite vela choro: si quando vestras labens Amor attigit undas, mansuetis socio parcite litoribus. stand. — II. rnea fata reponere, mijn lot wegleggen (n.1. in uv\ gemoed; vgl. Tac. Arig. 39: statuit reponere odium en Aen. 1, '26 manet alta mente repostum). — 12. ossaque nulla in plaats van: neque ulla ossa: zonder iels van ons gebeente (een urn met asch) in uwen schoot te houden? — 15. mores, hare trotschheid en onbuigzaamheid; zie het volgende gedicht vs. 5. — 16. rara: zoo zegt Propertius I, 9, 42: Cynthia rara mea est. Eenige geleerden willen op beide plaatsen lézen cara — 18. Tyndaridas, de zonen van Tvndarus, den broeder van Helena. C'astor en Pollux, die onder de sterren opgenomen, voor de zeevaarders gunstige teekens zijn: vgl. Cat. IV, '22. — 19. illic, namelijk: te Rome. — dolorem, verklaard door het volgende posito amore waardoor blijkt, dat hier sprake is van minnepijn. — 21. crines: vrouwen sneden niet zelden hare haren af om ze te leggen op het graf harer geliefden, vgl. Ovid. Metam. 13, 427. — meo funere, bij mijne begrafenis, vgl. 23 extremo pulvere, bij mijn laatste slof d. i. wanneer mijn lijk verbrand was. — 22. rosa: de graven werden dikwijls met rozen versierd. — 25. Doride natae: de Nereïden of Zeenvmphen. dochters van Oceanus en Tethys, vgl. Cat. LXIV, '29. — 26. felici choro: maakt gij, Nereïden, met uw gelukkig koor, d. i. die als godinnen een zalig koor vormt, mijn blanke zeilen los, opdat ik voorspoedig naar de haven kan zeilen. — 27. labens Amor, een rondzwalkende minnaar: spaart hem dan. die mijn lotgenoot is, door hem tc voeren naar een veilig strand. I, 18. IN I)E EENZAAMHEID. Haec certe desei'ta loca et taciturna querenti. et vacuum Zephyri possidet aura nemus: hic licet occultos proferre impune dolores, si modo sola queant saxa tenere ftdem. 5 unde tuos primum repetam, mea Cynthia, fastus? quod mihi das flendi, Cynthia, principium? qui modo felices inter numerabar amantes, nunc in amore tuo cogor habere notam. quid tantum inerui? quae te mihi crimina mutant? 10 an nova tristitiae eausa puella tuae? sic mihi te referas levis, ut non altera nostro limine forinosos intulit ulla pedes. quamvis multa tibi dolor hic meus aspera debet, non ita saeva tarnen venerit ira mea, 15 ut tibi sim merite semper furor et tua per me lumina deiectis turpia sint lacrimis. an quia parva damus mutato signa calore. et non ulla meo clamat in ore ftdes? vos eritis testes, si quos habet arbor amores, 20 fagus et Arcadio pinus amica deo. ah! quotiens vestras resonant mea verba sub umbras, scribitur et teneris Cynthia corticibus! 4. sola, eenzame, in plaats van solitaria. — 6. principium, grond, oorzaak, vgl. vs. 5 linde primum repetam. — 8. habere notam. De nota is eigenlijk het teeken, dat de censoren op de lijst , in eene zeegodin veranderd. — 13. Glaucus, een waarzeggende zeegod, bekend uit de Arganautensage. — 15. Nereides, waartoe Nesaee en Cymothoe behoorden, zie Cat. LXIV, 19. — 18. Arioniam lvram, Arion (de bekende vriend van den Corinth. tyran Periander) met zijn lier. I. Callimachi: Callimachus, als afstammeling van Battus Battiades genoemd (Ovid. Amor. I, 15, 13), geboren te Cyrene, een der beroemdste Alexandrijnsche geleerden en dichters, omstreeks fc250 v. Chr. Ofschoon primus ego ingredior puro de fonte sacerdos Itala per Graios orgia ferro choros. .") dieite, quo pariter carmen tennastis in antro? qnove pede ingressi? quamve bibistis aquam? ah valeat, Phoebum quicumque moratur in armis! exactus tenui pumiee versus eat, quo me Fama levat terra sublimis, et a me 10 nata coronatis Musa triumphat equis, et mecum in curru parvi vectantur Amores, scriptorumque meas turba secuta rotas. quid frustra missis in me certatis liabenis? non datur ad Musas currere lata via. 15 multi, Roma, tuas laudes annalibus addent, qui finem imperii Bactra futura canent. sed, quod pace legas, opus hoe de monte sororum detalit intacta pagina nostra via. mollia, Pegasides, date vestro serta poetae: zijne waai'de als dichter niet zeer groot is (hij schreef hymnen, epigrammen en elegieën), stond hij bij de Romeinen zeer hoog aangeschreven, zoowel om zijne verbazende geleerdheid als om zijne kunstvolle voordracht. Zijne elegieën vonden vele navolgers. — Philetae: Philetas van Cos was een tijdgenoot van Alexander den Groote; bij de Rorn. lierdichters stond hij door zijne erotische elegieën in hoog aanzien. Beide ook 111, 32, 31 en 32 en IV, 8, 43 en 44 genoemd. Met sacra schijnen hier de Manes bedoeld te zijn. — 2. vest rum nemus, het bosch waarin gij wandeldet en uwe muze u inspireerde, vgl. Horat. Od. III, 4, 6, videar pios („sacros, quos perambulant Musae") errare per lucos. — 3. primus ego: dien lof eigenen meer dichters zich toe: vgl. Lucr. I, 926; Verg. Georg. III, 12; Horat. Od. III, 30, 13. Maml. I, 5. — 4. orgia, vgl. Gat. LXIV, 259, hier worden de geheimen der liefde bedoeld. Te midden van de Grieksche dichters treedt Propertius op om Italische minneliederen te zingen. — 5. tenuastis duidt den gemakkelijken en lichten stijl dezer elegieën aan met een beeld, waarschijnlijk aan het spinnen ontleend, vgl. Hor. Epist. II, 1, 225: tenui deducta poëmata filo, en Cat. LXIV, 311 aanm. Cicero stelt tegenover elkander in zijnen Brutus sive de Claris Oratoribus twee soorten van redenaars, unum attenuate presseque, alterum sublate alteque dicentium. Voor dezen lichten, fijnen en geestigen stijl wil Prop. Callimachus en Philetas tot voorbeelden nemen.— 6. aquam: denk aan de Hippocrene der dichters, uit wier wateren de muzen dronken. Zooals op den Helicon de Hippocrene, zoo was aan den voet van den Parnassus de Castalia, een bron, die ook aan de Muzen en aan Apollo gewijd was. — 7. De samenhang van dit. vers met de vorige is niet duidelijk; waarschijnlijk zijn er eenige verzen vóór vs. 7 verloren gegaan. Kom, weg met hem, die Phoebus (den god des gezangs, Musagëtes) ophoudt onder de wapenen! afgewerkt met het zachte puimsteen ga mijn vers de wereld in; vgl. vs. 38. — 8. pumice, vgl. Cat. XXII, 8. — 17. sororum, der Muzen, vs. 19 Pegasides genoemd, vgl. III, 1,2. — 20. dura corona, als die van een episch dichter in 20 non faciet capiti dura corona rneo. at mihi quod vivo detraxerit invida turba, post obitum duplici fenore reddet Honos. omnia post obitum fingit raaiora vetustas, maius ab exsequiis nomen in ora venit. 25 nam quis equo pulsas abiegno nosceret arces. fluminaque Haemonio cominus isse viro, Idaeum Simoenta Iovis cunabula parvi. Hectora per campos ter maculasse rotas? Deiphobumque Helenumque et Polydamanta et in armis 30 qualemcumque Parim vix sua nosset humus, exiguo sermone fores nunc, Ilion et tu Troia bis Oetaei numine capta dei. nee non ille tui casus memorator Homerus posteritate suuin crescere sensit opus. 35 meque inter seros laudabit Eoma nepotes: illum post cineres auguror ipse diem. ne mea contempto lapis indicet ossa sepulcro. provisumst Lycio vota probante deo. carminis interea nostri redeamus in orbem: 40 gaudeat in solito tacta puella sono. Orphea delenisse feras et concita dicunt tegenstelling van de mollia serta van een lierdichter, vgl. V, 1, (31 en 52. — faciet, voegt, past. — 25. nain: immers (wie zou den Troiaanschen oorlog en wat in dien krijg geschied is, hebben vernomen, indien niet, na den dood van de helden uit dien strijd, Homerus en andere dichters hunnen lof gezongen hadden). — pulsas, 't schijnt dat Prop. zich het houten paard als een stormram heeft voorgesteld, waarmede de muren gebeukt werden; ook Plinius (Hist. nat. 7, 56) noemt dat paard een aries. — 26. Haemonio viro, nl. Achilles, diens strijd tegen den Xanthus; 11. XXI, 200—207. De Xantus roept den Simoeis te hulp, 208 seqq. Prop. verwisselt in 't volgende vers den Phrygischen Ida met dien op Creta, vgl. Lucr. II, 620, 633. — 29. et in armis qualemcumque. ivie dan ook Paris onder de wapenen geweest moge zijn, d. i. of hij dapper of laf geweest is, laat ik in het midden, maar zelfs zijn eigen geboortegrond zou hem ter nauwernood gekend hebben. — 32. Oetaei dei, Hercules. Bij Soph. Philoct. zegt Heracles zelf: zó fiei'TFgor yao zotg è^ioïg avzi/r ("ï'/.iovf yosfov ió^oig ai.otvai: de eerste maal toen hij onder koning Laomedon, die hem de paarden weigerde, welke hij beloofd had, met 18 schepen tegen de stad optrok en de tweede maal door Philocletes' pijlen, met den boog een geschenk van Heracles. — 34. crescere opus: natuurlijk niet in eigenlijken zin te nemen, alsof Prop. meende dat Hom. gedichten eerst klein van omvang, zich zouden hebben uitgebreid onder het nageslacht, maar de lof van zijn werk is toegenomen. — 38. Lycio .. deo, A polio. — 40. gaudeat in .. sono vgl. II, 4, 28: gaudeat in puero. — 41. Orphea: Orpheus, de bekende Thraeische zanger, die, volgens de sage, door zijn gezang alles, rotsen, flumina Threicia sustinuisse lyra: saxa Cithaeronis Thebas agitata per artem spon te sua in muri membra coisse ferunt: 45 quin etiara, Polypheme, fera Galatea sub Aetna ad tua rorantes carmina flexit equos: miremur, nobis et Baccho et Apolline dextro, turba puellarum si mea verba colit? quod non Taenariis domus est mihi fulta columnis, 50 nee camera auratas inter eburna trabes, nee mea Phaeacas aequant pomaria silvas, non operosa rigat Marcius antra liquor: at Musae comités et carmina cara legenti, et defessa choris Calliopea meis. 55 fortunata, meo si qua est celebrata libello! carmina erunt formae tot monumenta tuae. nam neque pyramidum sumptus ad sidera ducti, nee Iovis Elei caelum imitata domus, nee Mausolei dives fortuna sepulcri 60 mortis ab extrema condicione vacant. aut illis flamma aut imber subducet honores, annorum aut ipso pondere victa ment. at non ingenio quaesitum nomen ab aevo excidet: ingenio stat sine morte decus. dieren, boomen en rivieren medesleepte en zelfs zijne gemalin Eurvdice uit den Hades terughaalde. Amphion zou dooi- liet spel zijner lvra Thebe met muren omgeven hebben. — 45. Polvpheme: de cycloop Polyphemiis, dien Odvsseus het oog uitbrandde, beminde Galatea, eene nympli, dochter van Nereus en Doris; zij had een heiligdom op de Aetna. Ovid. Metam. XIII, 750 seqq'. — 46. equos, namelijk de zeepaarden, waarop zij reed. — 47. dextro = favente. — 49. Taenariis: van den berg Taenarus in Laconia kwam, volgens Plinius Hist. Nat. IV, 12, een hooggeschatte soort van zwart marmer: vgl. Tib. 111, 3, 43.— 50. auratas trabes, vgl. aanm. bij Lucr. II. '28. — 51. Phaeacas silvas: de tuinen van Aleinous. koning der Phaeaken. droegen de schoonste en edelste vruchtboomen. Hom. Odvss. VII, 112 132. ■ 52. Marcius liquor: Q. Marcius Rex legde eene waterleiding aan van uit een bron in 't gebied van Tibtir (J\I(it>xior rbcog, Strabo 5, -40) naar Rome. liet water" uit deze waterleiding schijnt ook gebruikt te zijn om kunstig nagebootste grotten in de tuinen der aanzienlijken van water te \oorzjen. — Iovis Elei of Olvrnpici, wiens standbeeld Phidias te Olympia had opgericht. — caelum imitata, namelijk door het koepeldak: zoo zegt Dio Cass. LIll. 17, 2 van het Pantheon, dat liet floAoeiSk Sr toj ovoavfp jiQOoéoixsr. ■— 59. Mausolêi: het Mausoleum was het beroemde gedenkteeken, een der zeven wereldwonderen, op het graf van Mausolns, een Carisch vorst, door zijne gemalin Artemisia opgericht. Diod. Sic. 1(>. 36 seqq. III, 5. WAT MIJ BEKOORT. Pacis Amor deus est, pacem veneramur amantes; sat mihi cuin domina proelia dura mea: nee tarnen inviso pectus mihi carpitur auro, nee bibit e gemma divite nostra sitis, 5 nee mihi mille iugis Campania pinguis aratur, nee miser aera paro clade, Corinthe, tua. o prima infelix flngenti terra Prometheo! ille parum cauti pectoris egit opus: corpora disponens mentein non vidit in arte. 10 recta animi primum debuit esse via. mme maris in tantum vento iactamur, et hostem quaerimus, atque armis nectimus arma nova. haud ullas portabis opes Acherontis ad undas: nudus ad infernas, stulte, vehere rates. 15 victor eum victis pariter miscebitur umbris: consule cum Mario, capte Iugurtha, sedes. Lydus Dulichio non distat Croesus ab Iro: optima mors, carpta quae venit apta die. me iuvat in prima coluisse Helicona iuventa 20 musarumque choris implicuisse manus: me iuvat et multo mentem vincire Lyaeo et caput in verna semper habere rosa. atque ubi iam Venerem gravis interceperit aetas, sparserit et nigras alba senecta comas, 25 tum mihi naturae libeat perdiscere mores, quis deus liane mundi temperet arte domum, I. Als dichter dei- liefde bemin ik den -vrede, want Amor is de god des vredes. Ik voer slechts strijd met mijne geliefde. Daarbij echter word ik niet door gouddorst gedreven, noch verwerf schatten, zooals zij, die door hebzucht gekweld, steden vernietigen, om zich met den buit te verrijken. — 6. miser, als door den ellendigsten hartstocht, hebzucht, gedreven, die toch altijd onbevredigd, ongelukkig laat. — aera, metalen kunstvoorwerpen, standbeelden enz., zooals Mummius, bij zijne verovering van Corinthe, van daar naar Rome voerde, vgl. Horat. Epist. II, 1. -193. Misschien moet misera gelezen worden, als adjectief bij Corinthe. — 7. infelix, in zoo ver als Prometheus, den mensch uit de aarde vormende, een mislukt werk verrichtte. — 9. in arte, in het kunstwerk. — 17. Dulichio Iro: Iros was de naam van Arnaeos, een bedelaar op Ithaca, Odyss. XVIII, 1 enz.; evenals de naam van Croesus spreekwoordelijk diende om een rijke aan te duiden, zoo die van Iros om een arme te kennen te geven, Luc. nav. '24. — 21. Lyaeo, bijnaam van woltjer, Serta Romcina, 2e druk. 8 qua venit exoriens, qua deficit, unde coactis cornibus in plenum menstrua luna redit, unde salo superant venti, quid flamine eaptet 30 Eurus, et in nubes unde perennis aqua, sit ventura dies, mundi quae subruat arces, purpureus pluvias cur bibit arcus aquas, aut cur Perrhaebi tremuere cacumina Pindi, solis et atratis luxerit orbis equis, 35 cur serus versare boves et plaustra Bootes, Pleiadum spisso cur coit igne chorus curve suos fmeü altum non exeat aequor, plenus et in partes quattuor annus eat, sub terris sint iura deum et tormenta nocentum, 40 Tisiphones atro si furit angue caput , aut Alcmaeoniae furiae aut ieiunia Phinei, nuin rota, nuni scopuli, num sitis inter aquas, Bacchus den god van den wijn, als bevrijder van zorgen, hier metonymisch voor den wijn. — 29. superant, satis superque adsunt. — 3l. Vgl. Lucr. II, 1144 seqq. — 33. Perrhaebi, naar de Perrhaebi, een pelasgisch volk, dat vroeger over een groot deel van Thessalie verspreid was, maar later alleen de dalen tusschen den Pindus en den Peneus bewoonde. — tremuere, door eene aardbeving. — 34. luxerit van lun-eo: de dichter bedoelt natuurlijk eene zonsverduistering. — 35 serus, de Boötes (ossendrijver), als die het sterrebeeld den wagen leidt; stelt men zich echter dit sterrebeeld als eene berin voor, dan heet de Boötes ÖLQxxocpvka.^, berenhoeder. Hij wordt serus, tardus (Ovid. Met. II 176, Cat. 66, 67), piger (Ovid. Fast. III, 405) genoemd, omdat hij (voor Griekenland en Italië) laat in den nacht ondergaat en zich langzaam naar den horizont neigt, Odyss. V, '272: óifik Svovza fioonrjv. — 36. Pleiadum chorus (jiXrjiadcov yogós, Quint. Smyrn. 13,554), een groep van zeven dicht op elkander zittende sterren, naar de zeven dochters van Atlas en Aethra, die in sterren veranderd werden, genoemd. — 40. I ïsiphones, vgl. Tib. III, 69. — 41. Alcmaeoniae: Alcmaeon was de zoon van Amphiaraos, uit Argos, een ziener en held, die o.a. aan den oorlo" der zeven tegen Thebe deelnam. Ofschoon hij den uitslag van den krijf°en zijn dood als ziener van te voren wist, ging hij toch, daartoe overgehaald door zijne vrouw Eriphvle, eene zuster van Adrastus. Polynices namelijk had aan Eriphyle den halsband van Harmoma, dien zij ou haar bruiloft met Cadmus van dezen gekregen had en waaraan ongeluk en verderf verbonden waren, geschonken, waarvoor deze beloofd had, haren man over te halen om mede ten strijde te trekken. Op het bevel van Amphiaraus wreekte daaiop Alcmaeon den dood zijns vaders op zijne moeder Eriphyle en doodde haar. Tot straf voor dezen moedermoord werd hij evenals Örestes, door de Erinyen vervolgd. — Phineus, de zoon van Agenor, koning van Salmydessus (in Thracië) had, door zijne tweede vrouw verleid, de zonen uit zijn eerste huwelijk van het gezicht beroofd. Tot straf voor deze misdaad werd hij door de Harpyen gepijnigd, die hem het eten deels voor zijn gezicht wegroofden, deels met vuil bezoedelden, zoodat hij altijd honger leed. — 42 enz. vgl. Lucr. III, 981, 984, 995, num tribus infernum custodit faucibus antrum Cerberus, et Tityo iugera pauca novem, 45 an ficta in miseras clescendit fabula gentes, et timor haud ultra quam rogus esse potest. .exitus hic vitae superet raihi! vos, quibus arma grata magis, Crassi signa referte domum. III, 7. PAETUS. Ergo sollicitae tu causa, pecunia, vitae es! per te inmaturum mortis adimus iter. tu vitiis hominum crudelia pabula praebes: semina curarum de capite orta tuo. 5 tu Paetum ad Pharios tendentem lintea portus obruis insano terque quaterque mari. nam dum te sequitur, primo miser excidit aevo et nova longinquis piscibus esca natat, et mater non iusta piae dare debita terrae 10 nee pote cognatos inter humare rogos, sed tua nunc volucres adstant super ossa marinae; nune tibi pro tumulo Carpathium omne mare est. infelix Aquilo, raptae timor Orithyiae, quae spolia ex illo tanta fuere tibi? 15 aut quidnam fracta gaudes, Neptuney carina? portabat sanetos alveus ille viros. Paete, quid aetatem numeras? quid cara natanti mater in ore tibist? non habet unda deos. 46. VS'- l uci'. III, 978 seqq. — 48. Crassi signa, vgl. aanm. 111, 1, '14. I. Zooals uit den inhoud blijkt was Paetus een jongeling van aanzienlijken huize, die, om zaken te doen eene zeereis naar Aegypte (zie vs 5) ondernomen hebbende, jammerlijk schipbreuk leed. De hier en daar afgebroken gedachtengang is in overeenstemming met den droeven toon van 't geheel, naar het oordeel van Lachmann; andere uitgevers daarentegen hebben de vss. van deze elegie op eene nog al vrij vermetele wijze door elkander geplaatst, om er behoorlijk verband in te krijgen. Wij hebben alleen met Scaliger vss. 25—28 na vs. 70 geplaatst. — 9. iusta dare mater non .. pote(st). — 12. Carpathium mare: deze zee ontleent haren naam aan liet eiland Carpathus tusschen Creta en Rhodus en was berucht wegens hare stormen. — 13. Orithyiae: Orithyia ('üou&via, ,,die dooide bergen stormt") was eene dochter van Ereehtheus, koning van Attica, 8* nam tibi nocturnis ad saxa ligata procellis 20 omnia detrio vincula fuue cadunt. sunt Agamemnonias testantia litora curas, quae notat Argynni poena Athamantiadae. hoe iuvene amisso classem non sol vit Atiides, pro qua mactatast Iphigenia mora. 29 ite, rates curvae, et leti prae texite causas: 30 ista per humanas mors venit acta manus. terra parum fuerat fatis, adiecimus undas: fortunae miseras auximus arte vias. aneora te teneat, quem non tenuere Penates? quid meritum dicas, cni sua terra parumst? 35 ventorumst, quodcumque paras: haut ulla carina consenuit, fallit portus et ipse fidem. natura insidians pontum substravit avaris: ut tibi suecedat, vix semel esse potest. saxa triumphales fregere Capharea puppes, 40 naufraga cum vasto Graecia tracta salo est. paulatim soeium iaeturam flevit Ulixes, in mare cni soliti non valuere doli. quod si contentus patrio bove verteret agros, verbaque duxisset pondus habere mea, 45 viveret ante suos dulcis conviva Penates, pauper, at in terra, nil ubi flare potest: non tulit hoe Paetus, stridorem audire procellae et duro teneras laedere fune manus, sed thvio thalamo aut Oricia terebintho 50 et fultum pluma versieolore eaput. gemalin van Boreas, die liaar aan den Ilissus schaakte. — 22. Argynni: Argynnus, een Boeotische knaap, zoon van Pisidice (IleioiSiy.ri), eene kleindochter van Athamas, was de lieveling van Agamemnon, die, dooi- kommer over 't verlies van den knaap, die aan 't strand van de Aegeische zee schripbreuk leed, gekweld, zijne vloot niet liet uitzeilen. Door dit talmen zag hij zich later, toen de wind veranderd was, genoodzaakt eerst zijne dochter Iphigenia te offeren, voor hij kon uitzeilen. 36. fallit: zelfs de haven geeft nog niet de veiligheid, die men van haar verwachten mocht. — 39. saxa Capharea, Kavo'««vos afjg, ro'f' w^ioiaiv èx(ov a/j. koppen, 12 voeten, vurige oogen en het lichaam omgeven met vooruitstekende honden en andere monsters, vgl. Ovid. Metam. 13, 752 seqq. Vgl. Fasti IV. 500. — 24. Malea, de Z.O. kaap van den Peloponesus, die zich stijl uit de zee verheft. Hevige dwarrelwinden maakten de vaart om dit gebergte zeer gevaarlijk, vandaar het spreekwoord: MaUag ds xafiyme auka&ov xcöv o'txade. — 31. Heron, vgl. Trist. III, 10, 41. — In plaats van den accus. Heron vindt men in sommige codices den meer gewonen vorm Hero, nomin. ook Hero; Lat. Gr. § 142. — iuvenis, nl. Leander. — 33. at sine te gesteld tegenover vs. 21: ciim domina: zonder U zouden de heerlijkste oorden voor mij alle genot missen. — 39. viridesque Britannos: ,,omnes se Britanni vitro (met weede, eene plant, die eene blauwachtige kleurstof gaf) inficiunt, quod caeruleum efficit colorem, atque hoe horridiores simt in pugna aspectu. Caes. B. G. 5, 14, 2. — 40. Prometheo cruore, vgl. Cat. LXIV, 295. — 49. mannis, vgl. Lucr. III, 4063. Amor. III, 9. OP DEN DOOD VAN TIBULLUS. Memnona si mater, mater ploravit Acliillem, et tangunt magnas tristia fata deas, flebilis indignos, Elegeia, solve capillos. ah, nimis ex vero nuno tibi nomen erit! 5 ille tui vates operis, tua fama, Tibullus ardet in exstructo, corpus inane, rogo. ecce, puer Veneris fert eversamque pharetram et fractos arcus et sine luce facem. adspice, demissis ut eat miserabilis alis, 10 pectoraque infesta tundat aperta manu. excipiunt lacrimas sparsi per colla capilli, oraque singultu concutiente sonant, fratris in Aeneae sic illum funere dicunt egressum tectis, pulcher luie, tuis; 15 nee minus est confusa Venus moriente Tibullo, quam iuveni rupit cum ferus inguen aper. at sacri vates et divum cura vocamur; sunt etiam, qui nos mimen habere putent. scilicet omne sacrum mors importuna profanat. 20 omnibus obseuras inicit illa manus. quid pater Ismario, quid mater profuit Orpheo? carmine quid victas obstipuisse feras? aelinon in silvis idem pater, aelinon, altis I. Memnona: Memnon de zoon van Eos en broeder van Emathion, koning der oostelijke Aethiopiërs, versloeg Antilochus, na Patroclus den trouwsten vriend van Achilles, en werd daarom door dezen gedood. Zijne moeder, hem beweenende, bad aan Zeus om de onsterfelijkheid voor haren zoon, Ovid. Metam. XIII, 576 seqq. — 3. flebilis, vgl Lucr. I, 11. — Elegeia van ëlsyoe, dat klaaglied schijnt te beteekenen: hier persoonlijk voorgesteld. — 13. fratris Aeneae: Cupido was de zoon van Venus (vs. 7 puer Veneris), maar ook Aeneas was de zoon van Venus, ofschoon van eenen anderen vader, dus de broeder van Cupido. Van Aeneas' zoon Iulus zegt Verg. Aen. V, 570: formaque ante oranes pulcher Iulus. — 16. iuveni: Adonis, de lieveling van Venus, werd op de jacht door eenen ever gedood. — 18. sunt qui.. putent: elders drukt Ovidius zich stelliger uit over de goddelijke gave des dichters: Ex Ponto III, 4-, 93: „deus est in pectore nostro" en vooral op de beroemde plaats Fast. VI, 5: „est deus in nobis, agitante calescimus illo." — 19. scilicet, maar, zooals bekend is, of, met een zweem van ironie: maar, natuurlijk. — 21. Ismario Orpheo: vgl. de aanteekening op Lucr. V, 30. — Ovidius neemt hier Orpheus als den zoon van Apollo en de muze Calliope. — 23. aelinon, een klaagtoon, in verband gebracht dicitur invita concinuisse lyra. 25 adice Maeoniden, a quo, ceu fonte perenni, vatum Pieriis ora rigantur aquis. hunc quoque summa dies nigro submersit Averno: diffugiunt avidos earmina sola rogos. durat opus vatum: Troiani fama laboris, 30 _ tardaque nocturno tela retexta dolo. sic Nemesis longum, sic Delia nomen habebunt, altera cura recens, altera primus amor. quid vos sacra iuvant? quid nunc Aegyptia prosunt sistra? quid in vacuo secubuisse toro? 35 cum rapiant mala fata bonosignoscite fasso... _ sollicitor nullos esse putare deos. vive pius: moriere; pius cole sacra: colentem mors gravis a templis in ca va busta trahet; carminibus confide bonis: iacet, ecce, Tibullus; 40 vix manet e toto parva quod urna capit. tene, sacer vates, flammae rapuere rogales, pectoribus pasci nee timuere tuis? aurea sanctorum potuissent templa deorum urere, quae tantum sustinuere nefas. 45 avertit vultus Erycis quae possidet arces. sunt quoque, qui lacrimas continuisse negant. sed tamen hoe melius, qxiam si Phaeacia tellus ignotum vili supposuisset humo. hinc certe madidos fugientis pressit ocellos 50 mater, et in cineres ultima dona tulit: liinc soror in partem misera cum matre doloris "\e!. ^ei' vroegtijdigen dood van een schoonen jongeling, Linos waarschijnlijk eene Oostersche personificatie van de bloeiende lente of de natuur m t algemeen. — Construeer: aelinon, aelinon, pater (Apollo) dicitur concinuisse (_ cecinisse) in silvis altis invita lvra. — 25 Maeoniden, vgl. Trist. IV, -10, 22 en Lucr. III. 1037. —'27. Averno* de Avernus of lacus Avernus was een diep meer bij Cumae, ingesloten door steile lavarotsen met zwavel bedekt, en donkere wouden van cypressen. Hier dacht men zich den ingang van de onderwereld. Zoo wordt Avernus dan ook voorde Inferi, de onderwereld gebruikt. — 30. tela retexta: Penelope, steeds wachtende op den terugkeer van haren Odysseus, had aan de inmiddels om hare hand dingende vrijers beloofd, dat zii uit hen dan eene keuze zou doen, wanneer zij het weefsel, waarmede zii bezi°was zou afgewerkt hebben. Des nachts echter rafelde zii weer uit wat zij des daags geweven had. - 31. Nemesis .. Delia, geliefden van Tib -34. sistra ., toro vgl. Tib. III, 23-26.- 45. Erycis: Venus had op den berg Lryx in Sicilië een prachtigen tempel. — 46. continuisse. namel. eam (Venerem). — 47. Phaeacia, vgl. Tib. I, 3. 3. — 4». hinc: Roina. — fugientis = morientis. — 51. in partem venit, woltjer, Serta Romana, 2e druk. lO venit - inornatas dilaniata comas. cumque tuis sua iunxerunt Nemesisque priorque oscula, nee solos destituere rogos. 55 Delia desoendens „felicius" inquit „amata ^ sum tibi: vixisti, dum tuus ignis eram. cui Nemesis „quid" ait „tibi sunt mea damna dolori. me tenuit moriens deficiente manu. si tarnen e nobis aliquid nisi nomen et umbra 60 restat, in Elysia valle Tibullus erit. obvius huic venias, hedera iuvenalia emetus tempora, cum Calvo, doete Gatulle, tuo. tu quoque, si falsumst temerati crimen amici, sanguinis atque animae prodige Galle tuae. 65 his comes umbra tuast. siquast modo corporis umbra, auxisti numeroa, culte Tibulle, pios. ossa quieta, precor, tuta requiescite in urna, et sit humus cineri non onerosa tuo. EPISTULAE (HEROIDES). PENELOPE TJLIXI. De dichter stelt zich voor dat Penelope jaren lang na het vertrek van Odysseüf hem ee„e„ brief schrijft, waarin ze haren verlaten toestand schildert en hem bidt toch spoedig terug te keeren. Hanc tua Penelope lento tibi mittit, Ulixe; nil mihi rescribas, at tarnen ipse veni! Troia iaoet certe Danais invisa puellis: vix Priamus tanti totaque Troia fuit. deelde.- 53. priorqne.nl. Delia, zyneeerstegeliefde.-62. Calvo: f' T icinius Calvns, een dichter en vriend van Catullus. b4. ualie, vó-1 1 15 20: Gallus werd van eene samenzwering tegen Augustus beschuldigd, die hem de grootste vriendschap had bewezen (tem. amici), en maakte zelf een einde aan zijn leven (prodige UUxes Ulixe. De Latijnsche vorm_ voor den— (niet Ulvsses) zooais ae nanuscimncu + scriptie den vorm met v zou verwachten, want Ulixes staat voor den \„„L..a.„„ ,»nn 'Dlvaaëvc. dien Quintil. reeds vermeldt en Grieksche „ruften hebhen overgeleverd. - 4. tanti, zóóveel moe,te waara (a.s 5 o utinam tuin. cum Lacedaemona classe petebat, obrutus insanis esset adulter aquis! non ego deserto iacuissem frigida lecto, non quererer tardos ire relicta dies, nee mihi quaerenti spatiosam fallere noetem 10 lassasset viduas pendula tela manus. qnando ego non timui graviora pericula veris? res est solliciti plena timoris amor. in te fingebam violentos Troas ituros, nomine in Hectoreo pallida semper eram; 15 sive quis Antilochum narrabat ab Hectore vietum, Antilochus nostri causa timoris erat; sive Menoetiaden falsis eeeidisse sub armis, flebam suceessu posse carere dolos; sanguine Tlepolemus Lyciam tepefecerat hastam: -O Tlepolemi leto enra novata meast; deniqiie , quisquis erat castris iugulatus Achivis, fngidius glaeie pectus amantis erat. sed bene consuluit easto deus aequus amori: versast in eineres sospite Troia viro. 2o Argolici rediere duces; altaria fumant; ponitur ad patrios barbara praeda deos; giata ferunt nymphae pro salvis dona maritis, illi victa suis Troica fata canunt; mirantur iustique senes trepidaeqne puellae, Zken TT* hfbben)' faUere I10ctem: door allerlei middelen r!u i0u ? a"?e u- .°ns met zo° lan§ valt: bekorten. — 10. penula tela. tela is hier met het weefgetouw, maar de scherinq de .d en, V8n D et weefsel' waardoor de dwarsdraden. de inslaPebracht worden. Bij de Ouden nu lagen die draden van de schering niet horizontaal, maar ze hingen (pendula) verticaal; men zat dan ook niet voorliet weefgetouw, maar men stond er voor. — 15. AntilochumAntilochus, de zoon van Nestor, is een der bekende helden uit dTn niet »u 00-t?g; - 1 h'j door Hector werd overwonnen zegt Homerus Memnon (OdTss 3 111°°4 188^ ff' ^ ^ W°rdt ^edood door .. , un- V^ayss. a, 111, 4, 188). Maar Hyginus zegt in fabul 113 dat hij door Hector gedood is (indien althans de tekst goed is overgeleverd wat Schmidt betwijfelt). Misschien is er hier verwarring want dêzè Antilochus staat met Ulixes in geen verbinding, maar wel wordt een Sets bekend u 'Tt °m Anti!°.ch,us genoemd, van wien echter verder tius - f»l « ; ~ l7- Menoetiaden: Patroclus, de zoon van Menoetius. fa 1 s 1 s, namelijk die van Achilles. — 18. dolos- od list vertrouwde Odysseus steeds. - 19. Tlepolemus, een Zoon van Hercules werd: door Sarpedon, den koning van Lycië gedood, lliad. '2 653. — 22. amantis, van my, de. — 26. ponitur ad, wordt qewijd aan opgehangen in de tempels van. — 27 nvmDhaé HW- ' o.ri.teh, kM„,, £h,roM„._29. RSKte ^Zu'^ZZ': 10* 30 narrantis coniunx pendet ab ore viri, atque aliquis posita monstrat fera proelia mensa pin git et exiguo Pergama tota mero: „hac ibat Simois, haec est Sigeia tellus, hic steterat Priami regia celsa senis; 35 illic Aeaeides, illic tendebat Ulixes, liic lacer admissos terruit Hector equos." omnia namque tuo senior te quaerere misso rettulerat nato Nestor, at ille mihi. rettulit et ferro Rhesumque Dolonaque caesos, 40 utque sit hic somno proditus, ille dolo. ausus es, o nimium nimiumque oblite tuorum, Thracia noeturno tangere castra dolo totque simul mactare viros, adiutus ab uno! at bene cautus eras et memor ante mei! 45 usque metu micuere sinus, dum victor amicum dictus es Ismariis isse per agmen equis. sed mihi quid prodest vestris disiecta lacertis Ilios et, inurus quod fuit, esse solum, si maneo, quaUs Troia durante manebam, 50 virque mihi dempto fine carendus abest? diruta sunt aliis, uni mihi Pergama restant, incola captivo quae bove victor arat. iam seges est, ubi Troia fuit, resecandaque falce luxuriat Phrygio sanguine pinguis humus, 55 semisepulta virum curvis feriuntur aratris de oudsten zijn bij verschillende volken dikwijls rechters. — 32. P'ng'1 mero: na tafel werd er gedronken: een weinig wijn uitgestort op de tafel wordt gebruikt om met den vinger een plan van een kamp, burcht of stad te teekenen. Zoo zegt ook Tibullus I, 11, 32: „miles.. in mensa pingere castra mero." - 33. Sigeia tellus: liet land bij het voorgebergte Sigëum, ten N. W. van de Trojaansche vlakte. — 35. Aeaeides. AcliiUes. de zoon van Peleus, de kleinzoon van Aeacus. tendebat, namelijk tentorium, had zijn tent opgeslagen, was gelegerd. — 67. te quaerere misso, nl. door Athene, die Telemachus aanraadde zijnen vader te gaan opsporen. - 39. Rhesun, .. Dolo na: in het 10de boek van de Ilias, AoXwveia genoemd, wordt verhaald hoe Diomedes en Ulixes, als verspieders afgezonden, Dolon ontmoeten, die als verspieder uit het leger der Troianen was gekomen. Om zijn leven te behouden verhaalt hij waai Rhesus de koning der Thraciërs, die den Trojanen te hulp was gekomen, zijne tenten had opgeslagen. Daarop wordt Dolon gedood en ook Rhesus in den nacht overvallen en omgebracht met velen zijner strijders - 4 b. Ismariis: Ismarus is een berg in Thracie, aan de kust van de Aegaeische zee. Ismarius = Thracisch. Met de sneeuwwitte paarden van Rhesus kwam Odvsseus door het bevriende legerkamp der Grieken bij zijne tent terug. 52i victor: de Griek, die nu ploegt, waar eertijds de Trojaansche burcht ossa, ruinosas occulit herba domos: victor abes, nee scire mihi, quae causa morandi, aut in quo lateas ferreus orbe, licet! quisquis ad haec vertit peregrinam litora puppim. 60 ille mihi de te multa rogatus abit, quamque tibi _reddat, si te raodo viderit usquam, traditur huic digitis charta notata meis. nos Pylon, antiqui Neleia Nestoris arva, misimus: incertast faraa remissa Pylo; 65 misimus et Sparten: Sparte quoque nescia veri. quas habitas terras aut ubi lentus abes? utilius starent etiamnunc moenia Phoebi: (irascor votis hen! levis ipsa meis) scirem, ubi pugnares, et tantum bella timerem, 70 et mea eum multis iuncta querela foret. quid timeam, ignoro: timeo tarnen omnia demens, et patet in curas area lata meas: quaecumqne aequor habet, quaecumque pericula tellus, tam longae causas suspicor esse morae. 75 haec ego dum stulte metuo, quae vestra libidost, esse peregrino captus amore potes; forsitan et narres, quam sit tibi rustica coniunx, quae tantum lanas non sinat esse rudes. fallar, et hoe crimen tenues vanescat in auras, 80 neve, revertendi liber, abesse velis! me pater Icarius viduo discedere lecto cogit et inmensas increpat usque moras. increpet usque licet! tua sum, tua diear oportet: Penelope coniunx semper Ulixis ero. 85 ille tarnen pietate mea preeibusque pudicis frangitur et vires temperat ipse suas: Dulichii Samiique et, quos tulit alta Zacynthos, turba ruunt in me luxuriosa proci stond. 62. charta: papier; de schrijfkunst is zeker den Grieken ten tijde van Homerus bakend geweest; de papyrus als schrijfmateriaal wordt wel is waar in Homerus nergens genoemd, maar was toen in Aegypte reeds eeuwen in gebruik, terwijl de Grieken ten tijde van Homerus met Aegypte zeer goed bekend waren. Van een anachronisme kan hier dus maar tot op zekere hoogte sprake zijn. — 67. moenia Phoebi: Phoebus (Apollo) en Neptunus hadden geholpen aan het bouwen van de muren van Troje. — 87. Dulichii: van het eiland Dulichium, bii Ithaca gelegen waren er 52 vrijers gekomen, van het eiland Same of samus (~a,ur) of -afiog, tegenwoordig Cephallenia genoemd en dus niet te verwarren met het bekende eiland in de Aegaeïsche Zee) '24, van Zacyntnus, ook een der Ionische eilanden 20, uit Ithaca zelf 12. inque tua regnant nullis prohibentibus aula; 90 viscera nostra, tuae dilacerantiu- opes. quid tibi Pisandrum Polybumque Medontaque dirum Eurymachique avidas Antinoique manus atque alios referam, quos omnis turpiter absens ipse tuo partis sanguine rebus alis? 95 Irus egens pecorisque Melanthius actor edendi ultimus accedunt in tua damna pudor. 103 liinc faciunt custosque boum longaevaque nutrix, tertius inmundae cura fidelis harae! 97 tres sumus inbelles numero, sine viribus uxor Laertesque senex Telemachusque puer. 107 Telemacho veniet, vivat modo, fortior aetas: nune erat auxiliis illa tuenda patris; 99 ille per insidias paenest mihi nuper ademptus, dum parat invitis omnibus ire Pylon; di, precor, hoe iubeant, ut euntibus ordine fatis ille meos oculos comprimat, ille tuos. 105 sed neque Laertes, ut qui sit inutilis armis, hostibns in mediis regna tenere potest, 109 nee mihi sunt vires inimicos pellere tectis: tu citius venias, portus et ara tuis! est tibi sitque, precor, natus, qui mollibus annis in patrias artes erudiendus erat; respice Laerten: ut iam sua lumina condas, extremum fati sustinet ille diem; 115 certe ego, quae fueram te discedente puella, protinus ut venias, facta videbor anus. 91. Penelope noemt eenige der vrijers op: Medon was de heraut van Ithaca; Eurymachus en Antinous waren de proeorum principes. 95. Irus, een bedelaar op Ithaca, groot van lichaam en nimmer verzadigd. — Melanthius was de laaghartige geitenhoeder van Odysseus. — 103. Penelope noemt nu op die aan hare zijde staan; in de eerste plaats was dat Philoetius, de tweede was Euryclèa, die reeds Odysseus had groot gebracht, de derde, Eumaeus, de trouwe zwijnenhoeder. Op deze drie laat zij dan de drie weerlooze leden van het gezin van Odysseus volgen en bespreekt deze afzonderlijk. Daaruit blijkt dat vs. 103 cn 104 en *107 en 108 in de codices niet op hunne plaats staan. — 99. Penelope doelt hier op de reis, die Telemachus ondernam om in Pylos bij Nestor naar zijnen vader te informeeren. — 110. portus et ara tuis. refugium et salus patri, uxori, filio tuis. — 113. lumina condas, boven eenvoudiger vs. 102: oculos comprimat. Vgl. Trist. 3, 3, 44. Schoon is hier geteekend de oude vader, die niet sterven kan, vóór zijn zoon er is om hem de oogen toe te drukken; let op het werkwoord sus tin ere. FASTORUM. Libr. I, vs. 65—144. IANUS. 65 Iane biceps, anni taeite labentis origo, solus de superis qui tua terga vides, dexter ades ducibus, quorum secura labore otia terra ferax, otia pontns habet, dexter ades patribusque tuis populoque Quirini 70 et resera nutu candida templa tuo. pro'spera lux oritur. linguis animisque favete! nunc dicenda bona sunt bona verba die. lite vacent aures, insanaque protinus absint iurgia. difï'er opus, livida turba, tuum. 75 cernis, odoratis ut luceat ignibus aether, et sonet accensis spica Cilissa focis? flamma nitore suo templorum verberat aurum et tremulum summa spargit in aede iubar. vestibus intactis Tarpeias itur in arces, 80 et populus festo concolor ipse suo est. 65. Iane biceps: Ianus was een oud-Italisclie licht- en zonnegod, daarna de god van den in- en uitgang, zoowel tijdelijk als plaatselijk, die vooruit en achteruit ziet, en als zoodanig met twee hoofden of aangezichten (bifrons, geminus) voorgesteld. De eerste dag van Januari was hem heilig en sedert 153 een groote feestdag, waarop men aan lanus een meelkoek (Ceriale libum vs. 127, ook lanual genoemd) offerde, elkander geluk wenschte en kleine geschenken, versnaperingen enz. als bona omina vereerde. Als de god van den in- en uitgang in plaatselijke beteekenis, van deur en poort (ianua, ianus), droeg hij een sleutel in de hand en een staf of roede (vs. 99). Bij alle gewichtige gebeurtenissen en tijden werd Ianus aangeroepen: bijv. wanneer de consul zijn ambt aanvaardde, wanneer een oorlog begon, wanneer het zaad ontkiemde of de oogst begon te rijpen. — 67. ducibus: Germanicus, Drusus, Tiberius. — Sedert den terugkeer van Germanicus uit Duitschland, 16 n. Chr., brak een gelukkige tijd van vrede aan. — 70. candida, naar de witte feestkleederen , togae candidae, van de feestvierende menigte, die den tempel binnengaat om Ianus met offers en gebeden te eeren. — 71. linguis favete, vgl. Tib. II, 2, 1 en 2, pag. 96. — 75 seqq. beschrijven den optocht bij gelegenheid van de aanvaarding van hun ainbt door de nieuw benoemde consuls. — 76. spica Cilissa, scil. croci, vgl. Prop. IV, 6, 74. Het hoog en helder opflikkeren van het offervuur, waarin wierook en andere welriekende kruiden geworpen werden, was een bonum omen. — 79. Tarpeias .. arces, het Capitool. — 80. concolor, in zoover als het volk op den feestdag (dies festus, candidus) witte, (can- iamque novi praeeimt fasces, nova purpura fulget, et nova conspicuum pondera sentit ebur. colla rudes operum praebent ferienda iuvenci, quos aluit ca tri pis herba Falisca suis. 85 Iuppiter arce sua totum cuin spectet in orbem, nil nisi Romanum, quod tueatur, habet. salve, laeta dies, meliorque revertere semper, a populo rerum digna potente coli. quem tarnen esse deum te dicam, Iane biformis? 90 nam tibi par nullum Graecia numen habet. ede simul causam, cur de eaelestibus unus sitque quod a tergo, sitque quod ante, vides? haec ego cura sumptis agitarem mente tabellis, lucidior visa est, quam fuit ante, domus. 95 tune sacer ancipiti mirandus imagine Ianus bina repens oculis obtulit ora meis. obstipui, sensique metu riguisse capillos, et geliduin subito frigore pectus erat. ille tenens baculum dextra clavemque sinistra 100 edidit hos nobis ore priore sonos: „disee metu posito, vates operose dierum, quod petis, et voees percipe mente meas. me Chaos antiqui (nam sum res prisca) vocabant. aspice, quam longi temporis acta canam. 105 lucidus hic aër, et quae tria corpora restant, ignis, aquae, tellus, unus acervus erat. didae) feestkleederen draagt. — 81. nova purpura, het ambtskleed deiconsuls, de toga praetexta, met een purperen zoom. — 82. ebur: op het Capitool aangekomen, namen de nieuwe consuls op de uit elpenbeen bewerkte sellae curules plaats. — 84. Falisca: aan Iuppiter werden op dezen dag witte varren geofferd, die nog geen juk gedragen hadden; zulke witte runderen vond men vooral in den omtrek van Falerii in Etrurië; de oude naam dezer stad was Falisca; zij was de hoofdstad der Falisci; van daar de vorm van het adjectief Faliscus. — 90. De Romeinen van dezen tijd meenden dat hunne mythologie van de Grieksche afkomstig was. — 93. tabellis, de tabellae, tafeltjes of bordjes van hout, in den vorm onzer leien, met was bestreken, waarop hij de Fasti ging schrijven. — 99. baculum, clavem, zie vs. 65. — 101. dierum, scil. fastorum, eigenlijk de dagen waarop de piaetor recht mocht spreken (fari: do, dico, addico) en die in den kalender met eene F aangewezen waren, dan bij uitbreiding als naam voor den kalender, waarop de namen der dies fasti, nefasti, comitiales en intercisi waren aangeduid, en die verder als onze almanak de feestdagen enz., den op- en ondergangstijd van sommige sterrebeelden, geschiedkundige feiten enz. vermeldde. — 103. Chaos: daar de Grieken alles uit den Chaos, den gapenden afgrond of ruimte, lieten ontstaan en Ianus de god van het begin van alle dingen ut semel haec rerum secessit lite suarum, inque novas abiit massa soluta domos, flamma petit altum, propior loens aëra cepit, 110 sederunt medio terra fretumque solo. tune ego, qui fueram globus et sine imagine moles, in faeiem redii dignaque membra deo. nunc quoque, confusae quondam nota parva figurae T ante quod est in me postque, videtur idem. 115 accipe, quaesitae quae causa sit altera formae, hanc simul ut noris offleiumque meum. quicquid ubique vides, caelum, mare, nnbila, terras, omnia sunt nostra clausa patentque manu. me penes est unum vasti custodia mnndi, 120 et ius vertendi cardinis omne meum est. cum libuit paeeni plaeidis emittere tectis, libera perpetuas ambulat illa vias. sanguine letifero totus miscebitur orbis, ni teneant rigidae condita bella serae. 125 praesideo foribus caeli cum mitibus Horis: it, redit offieio Iuppiter ipse meo. inde vocor Ianus. cui cum Óeriale sacerdos imponit libmn farraque mixta sale, nomina ridebis. modo nainque Patulcius idem 130 et modo sacrifico Clusius ore vocor. scilicet alterno voluit rudis illa vetustas nomine diversas significare vices. vis mea narrata est. causam nunc disce figurae: iam tarnen hanc aliqua tu quoque parte vides. was, werden deze twee vereenzelvigd. — 107. haec: hierbij behoort als substantivum massa uit den volgenden regel. — 112. redii als mediaal begrip bij redigere. — 120. vertendi cardinis: de cardo is hier de as of pool des hemels, vgl. Macrob. 1, 9, 3: „utriusque ianuae caelestis potens, qui exoriens operiat diem, occidens claudat." — 123. sanguine letifero: kort gezegd in plaats van sanguinis mortifera effusione. -— 125. Horis: de Horae, rÜQai, de drie dochters van Zeus en 1 hemis, met name Irene, Eunomia en Dike, waren de godinnen van den tijd en de jaargetijden, door wier dans de kringloop der tijden zich vervult. —■ 127. Ianus: Ovidius leidt klaarblijkelijk Ianus af van ianua, zooals de Romeinen Roma afleidden van Romulus, de juiste ordeomkeerende; de afleiding van Ianus is onbekend. — Ceriale libum, vgl. de aant. op vs. 65. — 129. De woorden nomina ridebis. modon a m q u e bevatten eene gedachte, die logisch na den volgenden zin behoorde te staan: Pat. et Clus. vocor, quae nomina ridebis (belachelijk zult vinden). Vgl. Varro bij Macrob. Sat. 1, 9, '16: Patulcium et Clusium (Ianum vocant) quia bello caulae eius (zijn hol, zijn kooi, zijne kapel) patent, pace clauduntur. — 133. vis, beteekenis, wezen. — 136. popu- 135 omnis habet geminas, hinc atque liinc, ianua frontis, e quibus haec populum spectat, at illa larem. utque sedens priini vester prope limina tecti ianitor egressus introitusque videt, sic ego perspicio caelestis ianitor aulae 140 eoas partes hesperiasque siraul. ora vides Hecates in tres vertentia partes, servet ut in ternas compita secta vias. et milii, ne flexu cervicis tempora perdam, cernere non moto corpore bina licet.' II, vs. 195-242. DE ONDERGANG DER FABII. 195 Haec fuit illa dies, in qua Veientibus arvis ter centum Fabii ter cecidere duo. una domus vires et onus susceperat urbis: sumunt gentiles arma professa manus: egreditur castris miles generosus ab isdem, 200 e quis dux fleri quilibet aptus erat. Carmentis portae dextra est via proxima Iano: lurn, 't volk, de menschen op straal; larem, de beschermgod des huizes in liet atrium. — 141. Hecates: Hecate was eene maangodin; om de drie gestalten der maan, eerste kwartier, volle maan en laatste kwartier, aan te duiden werd zij met drie gezichten afgebeeld (tqutqóomjtog, TQixé nalaietv arayxaCo/tevog Hgaxbjg^ aga/ievog ^ iiiiucwi (met zijne armen omvattende) fiezswQov y.Aaoas aJisxzetve. ytarovza yao yijs io/vgózegov ovvéSrj yivecdat, oio xat yijs ztves scpaaav zovzov eïvai jzaTda. — 595. terrarum — orbis terrarum = Telluris. — 596. caeloque pepercit, namelijk Tellus; muien, wil de dichter zeggen, Tellus Antaeus reeds als zoon gewonnen had, toen de Giganten den hemel bestormden, dan zouden de goden liet niet gewonnen hebben in dien strijd. — 597. Phlegraeis arvis het westelijkste der drie schiereilanden van Chalcidice, later Pallene genoemd waar Zeus de Giganten door zijn bliksem verpletterde. — 6ÓI haec wijst terug op vs 594. — 611. Alciden, den kleinzoon van Alcaeus, d. i. Hercules. 612. Cleonaei: Cleonae, eene stad in Argolis, aan den weg van Argos naar Corinthe, in wier nabijheid Nemea lag, dat eigenlijk geene stad was: hier wordt dus de Nemeïsche leeuw bedoeld, door Hercules verslagen. — 613. perfundit liquore, namelijk zalf of olie, zooals de worstelaars in de Olympische spelen plachten te doen. — 14* colla dm gravibus frustra tentata lacertis. immotumque caput fixa oum fronte tenetur; 620 miranturque habuisse parem, nee viribus uti Alcides primo voluit certamine totis exhausitque virum, quod creber anhelitus ïlii prodidit et gelidus fesso de corpore sudor. tune cervix lassata quati, tune peetore peotus 625 ureeri: tune obliqua percussa labare erura manu. iam terga viri cedentia vietor implieat et medium compressis ïlibus artat inguinaque insertis pedibus distendit et °mnem explicuit per membra virum. rapit anda tellus 630 sudorem: ealido complentur sanguine venae, intumuere tori, totosque induruit artus Herculeosque novo laxavit corpore nodos. constitit Aleides stupefaetus robore tanto, nee sic Inaehiis, quamvis rudis esset, in undis 635 desectam timuit reparatis anguibus hydram. conflixere pares, telluris vinbus ïlle, ille suis. numquam saevae sperare novercae plus licuit. videt exhaustos sudonbus artus eervicemque viri siceam, eurn ierret Olympum. 640 utque iterum fessis iniecit _ bracchia membns, non exspectatis Antaeus viribus hostis sponte cadit maiorque aceepto robore surgit. quisquis inest terris, in fessos spiritus artus eeeritur, tellusque viro luctante laborat. 645 ut tandem auxilium tactae prodesse paren is Ovid. Metam. 4, 364, waai 'ii;,,.,» et cauda spatiantes implieat Sffi « & vs^ de vader van lo, koning was), waar de veley(!), 100, «! ~er een van nove7cTeh,r°Iuno ofHera" die uit jaloersheid Hercules, den zoon van Alcides sensit: „standum est tibi," dixit, „et ultra non credere solo, sternique vetabere terra, haerebis pressis intra mea pectora membris: huc, Antaee, cades." sic fatus sustulit alte 650 nitentem in terras iuvenem. morientis in artus non potuit nati Tellus permittere vires: Alcides medio tenuit iam pectora pigro stricta gelu terrisque diti non credidit hostem. liinc aevi veteris custos, famosa vetustas, 655 miratrixque sui signavit nomine terras, sed maiora dedit cognomina collibus istis, Poenum qui Latiis revocavit ab arcibus hostem, Scipio. nam sedes Libyca tellure potito liaec fuit. en, veteris cernis vestigia valli; 660 Romana hos primum tenuit victoria campos." CATO UTICENSIS. IX, 498—604. Na den dood van Poinpeius begaf Cato van Utica, de achterkleinzoon van Cato maior, zich met het leger, dat hij na den slag bij PharsSlus int de overgebleven benden gevormd had, naar Cvrene in Africa en voerde van daar zijn leger door de Lybische woestijn, waar het door hitte, dorst en uitputting schrikkelijk leed, maar door Cato's voorbeeld voor wanhoop bewaard werd. Utque calor solvit, quem torserat aëra ventus, incensusque dies, manent sudoribus artus, 500 arent ora siti: conspecta est parva maligna unda procul vena, quam vix e pulvere miles corripiens patulum galeae confudit in orbem porrexitque duci. squalebant pulvere fauces Zeus en Alemene, vijandig was. - 647. terra: vgl. Liv. 23, 40, 2: ut terra rem gereret. Vele handschriften hebben terrae, dat de meer gewone vorm is, maar de beste codex heeft terra. Alle codd. hebben terrae I, 607: „colligit et terrae .. condit.". — 649. huc cades: gij zult niet wederom op den grond vallen, maar hierheen, aan mijne borst, tusschen mijne armen. — 651. permittere, laten toevloeien. — b52. medio, in 't midden, nl. tusschen hemel en aarde, in de lucht, verklaard door 't volgende terrisque non credidit hostem. 498. ventus: vooraf gaat de beschrijving van een storm — 500. maÈn^na ve!la: n,et ^hrale ader, d.i. met weinig toevoer uit een bron.— 503. duci, nl. Cato. — 505. degener.. miles zegt Cato tot den cunctorum, minimumque tenens dux ipse liquoris 505 invidiosus erat. „mene, inquit, degener unum miles in hac turba vacuum virtute putasti? usque adeo mollis primisque caloribus impar sum visus? quanto poena tu dignior ista es, qui populo sitiente bibas!" sic concitus ira 510 excussit galeam, suffecitque omnibus unda. Ventum erat ad templum, Libycis quod gentibusunum inculti Garamantes habent, stat sortiger istic Iuppiter, ut memorant, sed non aut fulmina vibrans, aut similis nostro, sed tortis cornibus Hammon. 515 non illic Libycae posuerunt ditia gentes templa: nee Eois splendent donaria gemmis. ■ quamvis Aethiopum populis Arabumque beatis gentibus atque Indis unus sit Iuppiter Hammon, pauper adhuc deus est, nullis violata per aevum 520 divitiis delubra tenens, morumque prionim numen Romano templum defendit ab auro. esse locis superos testatur silva_, per omnem sola virens Libyen. nam quidquid pulvere sicco separat ardentem tepida Berenicida Lepti, 525 ignorat frondes: solus nemus abstulit Hammon. silvarum fons causa loco, qui putria terrae adligat et domitas unda connectit arenas. soldaat die hem het water bracht. — 512. Garamantes: in de cmen der woestijn, die wij met een Arabischen naam Sahara noemen, woonden twee volken: westelijk de Gaetüli, oostelijk de Garamant e ^ __ 514. Hammon of Ammon (Aegypt. Amon of Amen, volgens Marietho „de verborgene"), oorspronkelijk in Thebae in' OPP6^®! ™ l eerd had een beroemd orakel in de Libysche woestijn, m de oase Ammonium (Siwa). De god werd voorgesteld met den kop van een ram. Door de Gr. werd hij met Zeus, door de Rom. met Iuppiter vereenzelvigd. De Latijnsche spelling van den naam, met H, schijnt een gevo g te wezen van de versmelting van den dienst van Ammon, met dien van een phoenicischen god Baal chamman, die in het Ivarthaagsche gebied ijverig vereerd werd. - 517. Aethiopum, Arabum, Indisjat Ammon door deze volken vereerd zou zijn is eene vinding; dei blieken, die is opgekomen door den tocht van Alexander den Groote. — 5-44. Be renTcidf: Berenicis is een jongere en t zwart als bij eene begrafenis. - differt vadimonia P™etor: hij beveelt een iustitium, eene schorsing der rechtspraak, zooals op al emeene rouwdagen geschiedde. — vadimomum is eigenlijk, de borgstelling dat men op een bepaalden dag voor den rechter ata®■, hier rechtsgeding in 't algemeen. — 215. 't Vuur is nog met eens gebluscht, ■ conferat impensas; hic nuda et candida signa, hie aliquid praeclarum Euphranoris et Polycliti, haec Asianorum vetera ornamenta deorum, hic libros dabit et forulos mediamque Minervam, 220 hic modium argenti. meliora ac plura reponit Persicus orborum lautissimus et merito iam suspectus, tamquam ipse suas incenderit aedes. si potes avelli circensibus, optima Sorae aut Fabrateriae domus aut Frusione paratur, 225 quanti mme tenebras unum condueis in annum. hortulus iiic puteusqne brevis nee reste movendus in tennis plantas facili diffunditnr haustu. vive bidentis amans et culti vilicus horti, unde epulum possis centum dare Pythagoreis. 230 est aliquid, quocumque loco, quocumque recessu unius sese dominum fecisse lacertae. Plurimus hic aeger moritur vigilando, sed ipsum languorem peperit cibus imperfectus et haerens ardenti stomacho; nam quae meritoria somnum ■> II, 1. De Ambarvalia * 2. Op den geboortedag van Cornutus Lygd. Eleg. 5. Memores vivite nostn qo De Sulp. et Cerinth. am. 3. Aan Apollo ° PROPERTII. Libr. I, 2. Eenvoud de ware schoonheid 1°° n » r> 4- .... 101 7. Aan Ponticus 409 17. Aan Cynthia tijdens een storm op zee . . . ^ • • 18. In de eenzaamheid 105 » II, 10. Aan Augustus 107 13. Mijne uitvaart an r A .... -109 26. Een droom lof) » 111,1,2. Des dichters roem 113 5. Wat mij bekoort ^ . 115 7. Paetus 9. Aan Maecenas 121 12. Trouw Pag. 4 OQ Libr. III, 16. Sacri amantes » IV, 6. De overwinning bij Actium I-4 11. Cornelia 128 OVIDII. Amor. Libr. I, 1. Waarom Araores? 134 6. Ad ianitorem l3j 15. Aan mijn benijders *38 » » II, 11. Te huis 140 16. In Sulmo » » III, 9. Op den dood van Tibullus 144 Epist. Heroid. I. Penelope aan Ulixes 146 Fastorum Libr. I, vs. 65 144. Ianus B s h ), -195—242. De ondergang der Fabii . . . 154 „ 9 iv » 419—618. De roof van Proserpina . . , 156 T ristin m Libr. I, 3. Afscheid van Rome 163 „ » III, 3. In ballingschap 10. Een winter in Tomi l'O „ » IV, 10. Ille ego qui fuerim 172 Ex Ponto Libr. IV, 5. Ad. Sextum Pompeium 1~8 14. De bewoners van Tomi 180 MANILII. Libr. I, vs. 1—117. De oorsprong der Astrologie 183 ,, 475—531. Magni numinis ordo I88 » II, » 60—149. Mens hominis cognata caelo 190 » IV, » 883—935 Mikrokosmos I04 PERSII. Satira III. Hoort de tucht en wordt wijs 1!H> ■1 LUCANI. Pag. Libr. I vs. 98—'244. De oorzaken en het begin van ilen burgeroorlog tusschen Caesar en Porapejus. . 204 » IV, » 584—660. Antaeus 210 » IX, » 498—604. Cato Uticensis 21;t MARTIALIS. Libr. 1,8 217 10, 13, 16, 18 218 39, 47, 56, 88 219 97, 117 220 » II, 5, 7 221 11,20,65,111,35 222 41, IV, 21, 41, V, 13 223 42, 58, 73, 76 224 ,) VI, 48, 61, VII, 25, 77 225 » VIII, 73, 76, IX, 46 226 70, 97, X, 23 227 47, XI, 35 228 » XII, 10, 92, XIII, 16, 127, XIV, 194 229 195 , 208 230 IUVENALIS. Satira III. Het leven in Rome » IV, vs. 37—154. Een kabinetsraad onder Domitianus » XIV, » 173—209. Geldgierigheid 231 245 251 DECIMUS IÜNIÜS IUVENALIS GEB. OMSTR. 50, GEST. ONGEV. 430 NA CHR. SATIHA III. HET LEVEN IN" ROME. Umbrieius, een vriend van Iuvenalis, gaat Rome met der woon verlaten om zich in Cumae, in Campanië, te vestigen. De reden waarom hij dat doet verhaalt hij aan zijn vriend. Zoo vindt de dichter gelegenheid eene uitvoerige schildering te geven van het zedelijk verval, dat hij in 't leven in de stad opmerkte. Quamvis digressu veteris confusus amici laudo tarnen, vacuis quod sedem figere Cumis destinet atque unum civem donare Sibyllae. ianua Baiarum est et gratum litus amoeni 5 seoessus. ego vel Prochytam praepono Subitrae. nam quid tam miserum, tam solum vidimus, ut non deterius credas horrere incendia, lapsus tectorum adsiduos ao mille pericula saevae 2. vacuis.. Cumis: Cumae was door Puteoli overschaduwd en werd in den keizertijd als eene stille en rustige plaats geprezen. — 3. Sibyllae: de Sibylle, profetes, van Cumae, onder anderen bekend uit de sage van Tarquinius Priscus. — 4. ianua Baiarum: Baiae, voor de Romeinen de aantrekkelijkste badplaats, behoorde tot het gebied van Cumae. Van Rome komende ging men door Cumae naar Baiae. — 5. Pr och yta, een klein, onvruchtbaar eilandje aan de golf van Napels. —■ Suburae: Subüra was het drukste gedeelte van Rome, ongeveer in 't midden deistad, ten oosten van het Forum. — 7. incendia: het oude Rome werd dikwijls door brand geteisterd; branden breidden zich gemakkelijk uit en waren gevaarlijk door de vele houten uitbouwsels aan de huizen en de nauwe straten. — lapsus tectorum: evenals tegenwoordig in onze groote steden waren ook in Rome onder de keizers de huurhuizen meestal door speculanten en dus zeer slecht gebouwd. De muren bestonden dikwijls uit een netwerk van balken met steenen aangevuld, de bovenste urbis et Augusto recitantes mense poetas? 10 sed dum. tota domus raeda componitur una, substitit ad veteres arcus madidamque Capenam. Mc, ubi nocturnae Nu ma constituebat amicae, nunc sacri fontis nemus et delubra locantur Iudaeis, quorum cophinus fenumque supellex — •> 15 omnis enim populo mercedem pendere iussa est arbor et eiectis mendicat silva Gamenis —. in vallem Egeriae descendimus .et speluncas dissimiles yeris. quanto praesentius esset numen aquis, viridi si margine cluderet undas 20 herba nee ingenuum violarent marmora tofum! 1 '" 's | hic tune Umbricius „quando artibus" inquit „honestis verdiepingen waren in den regel van hout. Aardbevingen waren bovendien nog al talrijk: bijv. 5 n. Chr., 15, 51, 59 zijn ons opgeteekend. — 9. recitantes..poetas: op het gebied der poëzie bestond er om dezen tijd in Rome overproductie; in de galerijen en in de parken had men geen rust, zelfs in de heete maand Augustus niet, van de reciteerende dichters.— 10. raeda: de inboedel van Umbricius wor dt op een vierwielig en wagen vervoerd: deze reed eerst af bij de poort, want gedurende het grootste deel van den dag mochten zulke wagens in de stad niet rijden. — II. veteres arcus madidamque Capenam, een hendiadys. De porta Capena leidde langs de via Appia naar Capua. Boven deze poort was eene waterleiding, waarvan het water door de bogen der poort druppelde: zij was in den muur, die aan Servius Tullius wordt toegeschreven, en nu dus binnen de stad. Was men buiten de porta Capena gekomen, dan had men aan de linkerhand de Lucus Camenarum en de Vallis Egeriae, waar, naar de sage luidde, Numa, Rome's tweede koning, samenkomsten had met de nymph Egeria, die hem de voorschriften betretfende de vereering der goden mededeelde. — 12. hic: terwijl de wagen stilstaat bij de porta Capena, gebruikt de dichter, die waarschijnlijk zijnen vriend begeleidde, de gelegenheid om te wijzen op de verandering, die in deze streek buiten de poort heeft plaats gevonden. — constituebat, em rendez-vous gaf. — 14. Iudaeis: de Joden, die toen reeds vrij talrijk waren in Rome, hadden de vallis Egeriae met bosch, bron- en (vervallene) tempels gehuurd om er eene synagoge te plaatsen. De Joden in Rome waren meest arm; als hun eenig huisraad noemt Iuven. hier de mand met hooi, die zij gebruikten, zooals een scholiast zegt, om er den dag vóór den Sabbath het eten voor den Sabbath, waarop ze naar de Joodsche wet geen vuur gebruiken mochten, warm in te zetten, met hooi te omgeven en zóó warm te houden, juist zooals men tegenwoordig op nieuw kisten met hooi voor dat doel gebruikt.— 15. mercedem pendere: klaarblijkelijk ergert het Iuvenalis dat de Joden dit bosch met toebehooren hadden mogen huren: iedere boom moet tegenwoordig winst opbrengen voor het volk, maar de Camenae (zanggodinnen, Muzen) aan wie het bosch door Numa gewijd was, zijn uitgebannen en het bosch zelf moet nu bedelen (wat ziet op den vorigen regel). — 17. speluncas: men had deze grotten kunstig verfraaid. — 19. cluderet: de vorm cludo voor claudo komt in het simplex dikwijls voor van de 1ste eeuw n. Chr. af. — 21. quando = nullus in urbe locus, nulla emolumenta laborum, res hodie minor est, here quam fuit, atque eadem era» deteret exiguis aliquid, proponimus illuc 25 ire, fatigatas ubi Daedalus exuit alas, dum nova canities, duin prima et recta senectus, dum superest Lachesi quod torqueat, et pedibus meporto meis nullo dextram subeunte baeillo. cedamus patria. vivant Artorius istic 30 et Catulus, maneant qui nigrum in candida vertunt, quis facile est aedem conducere flumina portus, siccandam eluviem, portandum ad busta cadaver, I et praebere caput domina venale sub hasta. ia* quondam hi cornicines et municipalis harenae 35 perpetui comités notaeque per oppida buccae munera nunc edunt et verso pollice vulgus cum iubet, occidunt populariter, inde reversi conducunt foricas; et cur non omnia? cum sint, quales ex humili magna ad fastigia rerum 40 extollit quotiens voluit Fortuna iocari. quid Komae faciam ? mentiri nescio, librum, si malus est, nequeo laudare et poscere; motus astrorum ignoro; funus promittere patris quandoquidem. —■ artibus, werk, handwerk. — 23. here: deze oudevorm voor lieri kwam in den keizertijd wederom in eere. — eadem deteret: men vatte deteret hier op in den zin van verliezen: en het morgen weder (L. Gr. § 480. Aanm. 2) iets van zijn geringen omvang zal verliezen. — 25. Daedalus: de groote kunstenaar, een Athener, die, op eigen gemaakte vleugels van Creta ontvlucht, zich in Cumae had neergelaten, zooals de latere sage zeide. — 27. Lachesi, vgl. Mart. I, 8^. 9. — 29. Artorius, Catulus, namen, die de dichter gebruikt om een slag van lieden aan te wijzen, als de volgende woorden omschrijven. — 31. aedem conducere, het bouwen van een huis bij aanbesteding aannemen. — flumina portus, hel pachten van rivieren haventollen of -gelden. Dit slag van lieden was, zooals bekend is, in minachting; even zoo behoorde het reinigen van riolen en het droogleggen van poelen tot de werkzaamheden, die in oneer waren. —■ 33. caput, een leven, een slaaf. —- domina .. hasta, vgl. Ovid. ex Ponto IV, 5, 19. — 34. Menschen die vroeger als muzikanten de amphitheaters van stad tot stad bezochten (munic. har. comités) zijn nu zoo rijk geworden, dat zij zelf spelen geven. — 36. verso pollice: wanneer een zwaardvechter door zijn tegenstander overwonnen was, vroeg de winnaar aan het volk of hij den overwonnene moest dooden of laten leven, waarop het volk zijn antwoord gaf met den duim: in 't eerste geval werd de duim naar beneden gehouden. Hij, die de spelen aan het volk gaf, had echter de eindbeslissing; maar, zoo hij populariter wilde handelen, deed hij natuurlijk wat het volk verlangde. — 38. conducunt foricas, pachten zij publieke privaten. — 42. motus astrorum ignoro: ik ben geen sterrewiclielaar. — 43. promittere, als waar- plaustra vehutit, nutant alte populoque minantur. nam si procubuit qui saxa Ligustica portat axis et eversum fudit super agmina montem, quid superest de corporibus? quis membra, quis ossa 260 invenit? obtritum vulgi perit omne cadaver more animae. domus interea secura patellas „ iam lavat et bucca foojjlum excitat et sonat unctis /fofïZSU stnglibus et pleno componit lintea guto. liaec inter pueros yarie properantur, at ille 265 iam sedet in ripa taetrumque novicius horret porthmea, nee sperat cenosi gurgitis alnum infelix , nee habet quem porrigat ore trientem. respice mme alia ae diversa pericula noctis: quod spatium tectis sublimibus, unde cerebrum / 270 testa ferit, quotiens rimosa et curta fenestris vasa cadant, quanto percussum pondere signent et laedant silieem. possis ignavus haberi et subiti casus iuprovidus, ad cenam si intestatus eas; adeo tot fata, quot illa 275 noete patent vigiles te praetereunte fenestrae. ergo optes votumque feras miserabile tecum, waarmede men bijv. balken vervoerde; wanneer het noodig was voor openbare gebouwen en tempels, die in aanbouw waren, mochten zulke wagens ook over dag door Rome rijden. - 257. Ligustica: in Ligurië (barrara) waren beroemde marmergroeven. — 260. vulgi: naar het lijk van den gemeenen man doet niemand onderzoek. — perit more anima,e: sommige Stoïcijnen leerden: „animam hominis magno pondere exti"1 ti permanere non posse et statim spargi." Sen. Epp. 57, 7. Misschien echter doelt de dichter meer op Hom. Od. 11, 222: wvyb d' fivx ö'veipog anomafxevr] jiejiortjzai. — 261. domus, niet zoo als vs. 10, maar de lamiha, de slaven, pueri vs. 264; zij maken alles gereed voor het diner; voor het diner nam men een bad, van daar 263. striglibus (verkorte vorm): strigil een metalen, krom gebogen instrument met een handvat (zie Rich), dat men gebruikte na het bad om de huid schoon te krabben; liet werd ingewreven met olie (unctis) om schrammen te voorkomen; men had er gewoonlijk zoo eenige strigiles als sleutels op een sleutelring (sonat). — guto: de gut(t)us was een kannetje met nauwen hals, zoodat de olie, die er in bewaard werd, bij druppels er kon uitvloeien; men gebruikte het ook bij het baden. — 264. ille- de meester, heer des huizes, die bij het ongeluk (vs. 257—261) is omgekomen, zit reeds aan den oever van de Styx en beeft voor Charon, den veerman, jiogê/iev;; daar hij niet begraven of verbrand is, kan hij niet hopen in de boot (alnus 266) overgezet te worden en heeft hij ook niet het geldstuk dat hij als veergeld in den mond moet hebben. Vgl. pag l„l vs. 7. — 272. silieem: de straat, het plaveisel. — ignavus niet ia/, maar nalatig, onbedachtzaam. — 275. vigiles fenestrae: de bovenverdiepingen der huizen hadden vensters aan de straat de benedenste met. — vigiles worden ze genoemd, omdat ze gedurende 16* ut sint contentae patulas defundere pelves. ebrius ac petulans, qui nullum forte cecidit, dat poenas, noctem patitur lugentis ainicum 280 Pelidae, cubat in faciem, mox deinde supinus; ergo non aliter poterit dormire: quibusdam somnum rixa facit, sed quamvis improbus annis atque mero fervens ca vet hunc, quem coccina laena vitari iubet et comitum longissimus ordo, 285 multum praeterea flammarum et aenea lampas, me, quem luna solet deducere vel breve lumen candelae, cuius dispenso et tempero filum, contemnit. miserae cognosce prohoemia rixae, si rixa est, ubi tu pulsas, ego vapulo tantum. 290 stat contra starique iubet: parere necesse est; nam quid agas, cum te furiosus cogat et idem fortior? „unde venis?" exclamat „cuius aceto, cuius conche tumes? quis tecum sectile porrum sutor et elixi vervecis labra comedit? 295 nil mihi respondes'? aut die, aut accipe calcem!^ ede ubi consistas; in qua te quaero proseucha?" dicere si temptes aliquid tacitusve recedas, tantumdem est: feriunt pariter, vadimonia deinde irati faciunt. libertas pauperis haec est: 300 pulsatus rogat et pugnis concisus adorat, ut liceat paucis cum dentibus inde reverti. nee tamem haec tantum metuas. nam qui spoliet te non derit clausis domibus, postquam omnis ubique den nacht openstaan. — 278. ebrius ac petulans, nl. een j°nf5e aanzienlijke Romein, van eene nachtelijke slemppartij terugkeerend. Als hij geen kloppartij (rixa, zie vs. 280) gehad heeft, is hij treurig gestemd als Achilles bij het lijk van Patroclus en kan den slaap niet vinden. — 283. coccina laena: een scharlaken mantel, van dikke, wollige stof; om den hoogen prijs alleen door rijke lieden te dragen. 285. aenea lampas: een kostbare bronzen lamp, door een slaaf gedragen; de straten van Rome weiden natuurlijk des nachts niet verlicht. 288. prohoemia: deze vorm is hier en bij andere schrijvers gedekt door de beste handschriften. — 290. starique = et me stare. — 292. aceto: hier wordt zure wijn bedoeld. — 293. conche: goedkoop maal van boonen; boonen maken opgezet. — 294. sutor: met verachting; wij zouden eerder zeggen: snijder. — vervecis: Lat. Gr. § 6; van de bijzondere beteekenis van hamel, gesneden ram is het in het Fransch in de algemeene beteekenis van brebis overgegaan. — 296. consistas, nl. als bedelaar. — quaero, in plaats van den coni. dubit. quaeram. — proseucha, jigooevxr], gebed, bedehuis, synagoge. Bij de synagogen vond men dikwijls bedelaars: de bedoeling is dus waarschijnlijk: bij welken troep bedelaars kan ik U vinden? — 298. vadimonia, zie vs. 21 o aant. — 300. adorat: hier synoniem met rogat. — 303. de rit, vgl. fixa catenatae siluit eompago tabernae. / J>' 305 interdum et ferro subitus grassator agit rem; t armato quotiens tutae custode tenentur et Pomptixia palus et Grallinaria pinus, sic inde huc omnes tamquam ad vivaria currunt. /) qua fornace graves, qua non incude catenae? 310 maximus in vinclis ferri modus, ut timeas, ne vomer deficiat, ne marrae et sarcula desint. felices proavorum atavos, felicia dicas saecula, quae quondam sub regibus atque tribunis viderunt uno contentam carcere Romam. 315 His alias poteram et pluris subnectere causas, sed iumenta vocant et sol inclinat: eundum est; nam mihi commota iamdudum mulio virga adnuit, ergo vale nostri memor, èt quotiens te Roma tuo reflci properantem reddet Aquino, 320 me quoque ad Helvinam Cererem vestramque Dianani converte a Cumis: saturarum ego, ni pudet illas, adiutor gelidos veniam caligatus in agros." EEN KABINETSRAAD ONDER DOSIITIANTJS. IV, vs. 37—154. Deze satire schetst ons het beeld van de diep gezonken en eerlooze Romeinsche grooten onder een lallen tyran als Domitianus, die voor de beuzelachtigste zaak zijnen kabinetsraad in aller ijl laat bijeenkomen, alsof het de belangrijkste aangelegenheden betrof. Cum iam semianimum laceraret Flavius orbem ultimus et calvo serviret Roma Neroni, Lucr. I, 43. — 304. tabernae: de winkels werden niet alleen gesloten, maar de .sluiting nog met eene ketting verzekerd. — 307. Gallinaria pinus, een dennenbosch in de nabijheid van Cumae. De Pomptijnsche moerassen en dit Gallinarische bosch waren de gewone schuilhoeken dei* roovers. — 309. Construeer: qua forn., qua ine. non gr. cat.? — 311. marrae: de marra is een soort van hark, sarculum een soort van schoffel. — 319. Aquino: te Aquinum in Latium was Iuvenalis geboren: Ceres en Diana hadden er tempels. Vanwaar de bijnaam Helvina hier komt is niet duidelijk: Mommsen leidt hem af van de gens Helvia. 322. caligatus: iemand, die den soldatenschoen draagt, slicht soldaat. 37. semianimum: spreek uit semanimum, zoo als waarschijnlijk incidit Adriaci spatium admirabile rhombi 40 ante domum Yeneris, qnam Dorica sustinet Ancon, implevitque sinus; nee enim minor haeserat illis, quos operit glacies Maeotica ruptaque tandem solibus effundit torrentis ad ostia Ponti, desidia tardos et longo frigore pingues. 45 destinat hoe monstrum cumbae linique magister pontiflei summo. quis enim proponere talem aut emere auderet, cum plena et litora multo delatore forent? dispersi protinus algae inquisitores agerent cum remige nudo, 50 non dubitaturi fugitivum dicere piseem depastumque diu vivaria Caesaris, inde elapsum veterem ad dominum debere reverti. si quid Palfurio, si credimus Armillato, quidquid conspiemim pulchrumque est aequore toto, 55 res fisci est, ubicumque natat: donabitur ergo, ne pereat. iam letifero eedente pruinis autumno, iam quartanam sperantibus aegris, stridebat deformis hiems praedamque recentem zelfs in proza gewoonlijk uitgesproken werd. — Flavius ultimus: nl. Doraitianus, die in het volgende vers calvus Nero genoemd wordt. Suetonius in het leven van Domit. cap. 18 zegt van hem: „pulcher ac decens maxime in iuventa .. postea calvitio quoque deformis. — 39. Adriaci..rhombi: de beste tarbot vonden de Romeinen die uit de Adriatische zee. — spatium admirabile: verbazende lengte: spatium in deze beteekenis komt reeds bij Plinius voor in proza en bij Ovidius in poëzie. — 40. domum Venei'is: Venus was de beschermgodin van Ancona, dat door de Syracusanen gesticht was. — sustinet, draagt; de tempel van Venus stond op een berg. — 41. sinus: hier net. — haeserat, ivas blijven hangen, dus van haeresco, niet van haereo, vgl. haerere in de plaats uit Ovid. aangehaald in de volgende aanteekening. — 42. Maeotica: Maeotis palus = zee van Azow. — Vgl. pag. 174, vs. 40 en 50. — 45. magister: de visscher, de eigenaar van boot en net (linum). — 46. pontifici summo: Domitianus. I)e keizers waren levenslang pontifex maximus. Niet onwaarschijnlijk is het, dat luv. hier zinspeelt op de pontificum eenae of dapes, waarvan Martialis (XII, 48, 42) en Horatius (Carm. II, 44, 28) spreken: deze maaltijden namelijk waren door hunne luxe spreekwoordelijk geworden. — 48. delatore, sing. pro plur. Onder Domitianus bereikte de plaag der aanbrengers of stille verklikkers haar grootste hoogte. — algae inquisitores: speurhonden van den keizer, die zell's het zeewier onderzochten. — 49. agerent cum: zie Ovid. ex Ponto IV, 38 aant. (pag. 484), waar nog bij gevoegd moet worden, dat Quint. (IV, 4, 18) ook zegt agere cum, even als hier Iuven. — 49. nudo, arm, zie vs. 400. — 53. Palfurio.. Armillato: twee rechtsgeleerden onder Domitianus, tevens delatores. — 57. quartanam, scil. febrim, dus servabat; tarnen hic properat, velut urgueat auster. 60 utque lacus suberant, ubi quamquam diruta servat ignem Troianum et Vestam colit Alba minorem, obstitit intranti miratrix turba parumper. ut cessit, facili patuerunt eardine valvae, exclusi spectant admissa obsonia patres. 65 itur ad Atriden. tum Picens „accipe" dixit „privatis maiora focis; genialis agatur iste dies, propera stomachum laxare sagina et tua servatum consume in saecula rhombum: ipse capi voluit." quid apertius? et tarnen illi 70 surgebant cristae; nihil est quod credere de se non possit, cum laudatur dis aequa potestas. sed derat pisci patinae mensura. vocantur ergo in consilium proeeres, quos oderat ille, in quorum facie miserae magnaeque sedebat 75 pallor amicitiae. primus clamante Liburno „currite, iam sedit!" rapta properabat abolla Pegasus, attonitae positus modo vilicus urbi: anne aliud tum praefecti? quorum optimus atque interpres legum sanctissimus omnia quamquam 80 temporibus diris tractanda putabat inermi iustitia. venit et Crispi iucunda senectus, minder hevig en gevaarlijk. — 59. auster, die den visclx zou bederven, zooals de winter hem versch hield. — 61. Alba: op de villa Albana vertoefde Domit. gaarne; Vesta, wier dienst Aeneas uit Troje had overgebracht, werd er met een altijd brandend vuur vereerd en had er een tempel, doch kleiner dan die te Rome. Aan den voet van den mons Albanus lagen twee meertjes (lacus). — 64. exclusi patres: de senatoren, die in de voorzaal wachtten, buiten staande. — 65. Atriden: ironisch, zooals vs. 145 dux magnus. —- Picens: Ancona lag in Picenum. — 66. genialis: feestelijk, nl. overeenkomstig het karakter van den Genius. „Vor allem aber ist der Genius der Genusstrieb." Birt. — 69. apertius: plomper. — illi: Domitiano. — 70. surgebant cristae: ging de kam hem overeind staan; wij zeggen: stak hij den krop vooruit, gevoelde hij zich groot. — 71. dis aequa potestas, vgl. pag. 485, vs. 41 en 42. — 72. derat, zie Lucr. I, vs. 43. — 73. proeeres en 75. amicitiae, zie de aant. op pag. 47!) vs. 23. — Liburno, een Illyrische slaaf, „qui admissionibus praeerat." — 76. abolla: zie de aant. op III, 115. — 77. Pegasus, kort te voren aangesteld als praefectus urbi en beroemd rechtsgeleerde. — vilicus, hij was voor de Romeinen „tamquam servis praepositus". — 78. quorum, zie Lat. Gr. §406, '2 b).— 79. q uamquam: dit gebruik van quamquam zonder werkwoord is eene eigenaardigheid van het zilveren Latijn: ofschoon in dezen schrikkeljken tijd strengheid noodig was; we kunnen ook zeggen: niettegenstaande de schrikkelijke tijden. — 81. Crispi: Vibius Crispus was driemaal consul. Quint. X, 1, il9: Vibius Crispus, compositus et iucun- Brute, tuum ? facile est barbato imponere regi. nee melior vultu, quainvis ignobilis, ibat 105 Rubrius, oiïensae veteris reus atque tacendae, et tarnen improbior saturam scribente cinaedo. Montani quoque venter adest abdomine tardus, et matutino sudans Crispinus amomo, quantum vix redolent duo funera; saevior illo 110 Pompeius tenui iugulas aperire susurro, et qui vulturibus servabat viscera Dacis Fuscus, marmorea meditatus proelia villa, et cum mortifero prudens Veiento Catullo, qui numquam visae flagrabat amore puellae, 115 grande et conspicuum nostro quoque tempore monstrum,, caecus adulator dirusque a ponte satelles, dignus Aricinos qui mendicaret ad axes blandaque devexae iactaret basia raedae. £ nemo magis rhombum stupuit: nam plurima dixit 120 in laevom conversus, at illi dextra iacebat belua. sic pugnas Cilicis laudabat et ictus et pegma et pueros inde ad velaria raptos. wenteling streefde, weg te nemen. — 103. Brute: Brutus stelde ziclir zooals bekend is, als onnoozel aan om aan den haat van Tarquinius t& ontkomen. — barbato: uit den ouden tijd, vgl. pag. 93, vs. 34. — 105. Rubrius: hij had, zooal-i verhaald wordt, verboden omgang gehad met lulia, de dochter van Titus, nicht van Domitianus. — 107. Montanus, een beruchte lekkerbek. - 108. Crisp inus, oorspronkelijk een. slaaf uit Canobus in Aegypte, die onder Domitianus tot groote macht en rijkdom gekomen, zelfs ridder geworden was en tot de naaste omgeving van den tyran behoorde. — matutino: reeds in den morgen ishij geparfumeerd. — 109. funera: ook bij begrafenissen gebruikte men amomum; het werd evenzoo gemengd in de asch der dooden. — 110. Pompeius, overigens onbekend. — aperire hangt af van saevior (vgl. Hor. Epist. I, 45, 30), nog moorddadiger in 't openen van keelen doorzacht gefluister, dat is, als delator wist hij, door Domitianus allerlei in 't oor te tluisteren, de menschen om hals te brengen. — 112. Fuscus, praefectus praetorio onder Domitianus, gevallen in den oorlog tegen de Daciërs. 8G na Chr. — 113. Veiento Catullo: Fabrieius Veientor vgl. III, 185. Catullus, een delator onder Domitianus, „qui luminibus orbatus ingenio saevo nriala caecitatis addiderat; non verebatur, non erubescebat, non iniserebatur", Plin. epist. IV, 22. — 114. Met het oog op zijne blindheid gezegd. — 116. a ponte: een gewone standplaatsder bedelaars. Zooals een bedelaar eenen voorbijganger achterna loopt, zóó doet ook Catullus; van daar satelles. — 117. Aricinos: Aricia lag op een heuvel in Latium aan de drukbezochte via Appia, waar natuurlijk, omdat het er zoo druk was, ook vele bedelaars zich ophielden.— 120. daar Catullus blind was. — 121. Cilicis: Cilix was een gladiator. — 122. pe gma: nfjy/xa, getimmerte, een theatermachine, waarmede men m rnschen plotseling naar boven kon werpen of naar beneden laten non cedit Veiento, sed ut fanaticus oestro percussus, Bellona, tuo divinat et „ingens 125 omen habes" inquit „magni clarique triumphi. regem aliquem capies, aut de temone Britanno excidet Arviragus. peregrina est belua; cernis erectas in terga sudes?" hoe defuit unum Fabricio, patriam ut rhombi memoraret et annos. 130 „quidnam igitur censes? conciditur?" „absit ab illo dedecus hoe!" Montanus ait „testa alta paretur, quae tenui muro spatiosum colligat orbem: debetur magnus patinae subitusque Prometheus. argillam atque rotam citius properate! sed ex hoe 135 tèmpore iam, Caesar, figuli tua castra sequantur." vicit digna viro sententia. noverat ille luxuriam imperii veterem noctesque Neronis iam medias aliamque famem, cum pulmo Falerno arderet. nulli maior fuit usus edendi 140 tempestate mea: Circeis nata forent an Lucrinum ad saxum Rutupinove edita fundo ostrea, callebat primo deprendere morsu, et semel aspecti litus dicebat echini. surgitur et misso proceres exire iubentur 145 consilio, quos Albanam dux magnus in arcem vallen. — velaria: het doek of zeil dat in het open theater boven de toeschouwers was uitgespannen tegen den zonneschijn. Op het tooneel kon men dan knapen, die bijv. Cupido moesten voorstellen, tot de hoogte van dat doek snel naar boven voeren. — 124. Bellona: eene Aziatische godin, die vereerd werd op de wijze der Magna Mater, zie Lucr. II, 600 enz. pag. 15. — - 126. temone, dissel, hier voor wagen, strijdwagen. — 127. Arviragus, een overigens onbekend opperhoofd der Britten. — 128. sudes: hier de stekels der vinnen. De visch zet zijn stekelige vinnen op en doet daardoor denken aan den vijand (de Britten), dien Domitianus zou onderwerpen, volgens Veiento. — 129. Fabricio, d. i. Veiento. — 130. conciditur: Over den indic. vgl. III, 296. — 131. Montanus, zie vs. 107. — 132. muro: de rand van den schotel, die gebakkin moet worden. — 133. Prometheus, die uit klei de eerste menschen gevormd had. — 134. rotam, zie pag. 198, vs. 24.— 138. Falerno, vgl. pag. 128, vs. 73. — Onder de ouden waren er velen, die meenden, dat dranken, die men nuttigde, eerst in de longen, en wanneer deze goed nat waren geworden, verder naar beneden vloeiden. — 140. Circeis: Circei aan de Tvrrheensche zee, halfweg Rome en Napels; de Lacus Lucrinus in Campanië, bij Puteoli en Rutupiae in Biitannia (in Kent aan 't Nauw van Calais) waren beroemd door de oestercultuur. — 143. echini: de zeecgel. echinus, een schaaldier, werd door de Romeinen voor eene lekkernij gehouden en nog veel gegeten in Marseille en andere plaatsen aan de Middell. Zee. Brehrn. Tierleben X, pag. 513 517. 145. Albanam .. arcem, vgl. vs. 100. traxerat attonitos et festinare coaetos, tamquam de Chattis aliquid torvisque Sycambris dicturus, tamquam ex diversis partibus orbis anxia praecipiti venisset epistula pinna. 150 Atque utinam his potius nugis tota illa dedisset tempora saevitiae, claras quibus abstulit urbi inlustresque animas impune et vindice nullo! sed periit, postquam cerdonibus esse timendus coeperat; hoe nocuit Lamiarum caede madenti. GELDGIERIGHEID. XIV, 173—209. Inde fere scelerum causae, nee plura venena miseuit aut ferro grassatur saepius ullum 175 liumanae mentis vitium, quam saeva cupido immodici census, nam dives qui fieri vult, et cito vult fieri; sed quae reverentia legum, quis metus aut pudor est umquam properantis avari? „vivite contenti easidis et collibus istis, 180 o pueri!" Marsus dicebat et Hernicus olim Vestinusque senex „panem quaeramus aratro, qui satis est mensis; laudant hoe numina ruris, quorum ope et auxilio gratae post munus aristae contingunt liomini veteris fastidia quercus. 149. praecipiti .. pinna: koeriers hadden aan de punt van de lans een veer, wanneer zij een droevig bericht overbrachten. Men kan hier echter ook vertalen, alsof van het andere einde der wereld met snelle vleugelen eene jobstijding ware aangekomen. — 153. cerdonibus: xsobcov is iemand die door werken aan den kost moet komen. Vertaal hier: gepeupel. — 154. Lamiarum: de Lamiae behoorden tot de aanzienlijkste adellijke geslachten in Rome. Domitianus had L. Aelius Lamia zijne vrouw ontroofd en hem zelf ter dood laten brengen. Daarop werd Domitianus zelf door een zaakwaarnemer van Domitilla, de vrouw van Aelius Lamia, door een vrijgelatene en andere lieden uit het gemeene volk gedood. 173. Inde: uit geldgierigheid.— 176. census: rijkdom. — 180. Marsus Hernicus, vgl. III, 169. De Hernici in Latium en de Vestini in 't hoogland der Abruzzen worden in dit verband niet zoo vaak genoemd als de Marsi en Paeligni. — 184. fastidia quercus, zie Lucr. V, 939, pag. 44. — ut fastidiat quercum, dat liij de eikels, die hij vroeger al, 185 nil vetitum fecisse volet, quem non pudet alto per glaciem perone tegi, qui summovet euroa. P'/? r. pellibus inversis; peregrina ignotaque nobis ad scelus atque nefas, quaecumque est, purpura dueit." haec illi veteres praecepta minoribus; at nunc 190 post finem autumni media de nocte supinum clamosus iuvenem pater excitat: ,,accipe ceras, scribe, puer, vigila, causas age, perlege rubras maiorum leges, aut vitem posce libello. sed caput intactum buxo naresque pilosas 195 adnotet et grandes miretur Laelius alas. dirue Maurorum attegias, castella Brigantum, ut locupletem aquilana tibi sexagensimus annus adferat; aut longos castrorum ferre labores si piget et trepidum soivunt tibi cornua ventrem cum li tuis audita, pares quod vendere possis pluris dimidio, nee te fastidia mercis ullius subeant ablegandae Tiberim ultra, nu versmaden kan. — 185. fecisse, Lat. Gr. § 590. A. — 186. perone: de pero is een hooge, ruw lederen schoen. — per glaciem, door sneeuw en ijs. ■— 190. post finem autumni: wij zouden zeggen: na de groote vacantie. Gedurende de heetste maanden van het jaar zocht wie kon zijn genoegen buiten Rome, op het land. De autumnns begint volgens Varro (de re rustiea, I, 28 § 1) a. d. III id. Sextil. (11 Aug.) en eindigt a. d. V id. Nov. (9 Nov.). Bij het einde van den herfst waren de nachten reeds langer geworden en werkte men des avonds en des morgens bij lamplicht; zij die zeer ijverig waren, zooals de oudere Plinius, begonnen hunne studiën reeds in de laatste dagen van Aug. — media de nocte: kort na middernacht, met hyperbole om aan te duiden lang vóór zonsopgang. — 191. ceras, Lat. Gr. § 463. — 192. rubras .. leges: de titels of opschriften der wetten waren in de wetboeken met roode letters geschreven (van daar nog rubriek): ook de wetten zelf werden daarom wel rubricae genoemd; Quint. XII, 3,11: „alii se ad album (= ius praetorium) ac rubricas (= ius civile) transtulerunt." — 193. vitem: de staf van den Centurio was van den wijnstok afkomstig; dus vitem = de waardigheid van den Centurio. — libello, verzoekschrift; posce 1.: solliciteer om.— 194. buxo: hier kam, zie Pers. III, vs. 51. 't Gold voor krijgshaftig, voor zijne haren geen zorg te dragen. — 195. Laelius, een veldheer van den ouden stempel. — 196. attegias: 't woord at tegi a komt bij schrijvers alleen hier voor en is waarschijnlijk van Semitischen oorsprong; het beteekent een leemen hut. — Brigantum: de Biigantes waren het machtigste volk van het Rom. Britannië.— 197. locupletem aquilam: de adelaar van het legioen stond onder de hoede van den primipilus van de eerste cohors. Hier wordt dus bedoeld de rang van primipilus, waaraan de waardigheid en de census van een eques verbonden was. 202. Tiberim ultra: in de regio transtiberina woonden zij, wier affaire om den last of de onaangenaamheid, die zij aan de buren veroorzaakte neu credas ponendum aliquid discriminis inter unguenta et corimn: lucri bonus est odor ex re 205 qualibet. illa tuo sententia semper in ore versetur, dis atqne ipso Iove digna poeta: „unde habeas, quaerit nemo, sed oportet habere." hoe monstrant vetulae pueris repentibus assae, hoe discunt omnes ante alpha et beta puellae. kramers, leerlooiers enz., binnen de stad niet geduld werd. — 208. assae PP III» M *%•*!! ipl niltnv 1<5 pont» rlwnno WïIVt mioa a/> nnnnfln * ... fantibus, sed solum diligentiam et munditiam adhibet." Schol. INDEX OP DE AANTEEKENINGEN. (HET EERSTE CIJFER WIJST DE VERS, WAAROP DE AAI1 A. a 179, 26. ab 12, 51; 177, 122. abacus 240, 204. ablat. van adject. op x en ns 17, 635. abolla 236, 115. absinthium 9, 936. acanthus 119, 14. accipe 239, 187. Accius, Attius 139, 19. acerba tueri 38, 33. acetum 244, 292. Achilles 73, 301, 306; 75, 362. Acilius 248, 94. Acis 157, 467. Acontius 172, 73. Acragas 158, 475. acta 64, 60; 107, 2. actus 193, 140. ad, gewend naar 56, 10. ad se 72, 277. adelaar 252, 197. adfectus 167, 14. adludere 64, 67. Adonis 108, 37; 144, 16. 'AGINA AAN, HET TWEEDE HET EEKENING GEGEVEN is). adorare 244, 300. adque 21, 29. adspicere 164, 21. adspiratie 78, 1. advenio = adveni 80, 3. adversus lectus 133, 85. advertere 193, 147. adyta 215, 565. Aeacides 148, 35. Aeaea 122, 31. aedituens 54, 1275. aelinos 144, 23. Aemilia 131, 53. Aeneades 1, 1. aestu 53, 1262. aestus 184, 21. aether 189, 488; 194, 889. Aetna 6, 722. Agamemnon 75, 346. agere cum 246, 49. agere reum 181, 38. Alabanda 235, 70. alae 126, 47. Albana villa 247, 61. Albanum 248, 100. A lei des 211, 611. Alcimus 219, 88, 1. Alcmaeon 114, 41. Alcyon 102, 2. Aleeto 86, 69. ales 137, 66. Alexis 226, 10. algae inquisitores 246, 48. ali = alii 52, 1227. aliae = alïus 28, 918. alma loqui 167, 19. alliteratie 7, 725, 726; 45, 993. Alpes 209, 219. alter 130, 31. alter metus 155, 224. ex alto 188, 107. alvus 195, 909. Amarunsia virgo 77, 394. Amastris 57, 13. Ambarvalia 82, 20. ambitus 191, 70. Amenana 157, 467. Ammonion 214, 525. Amphitrite 62, 11. amphora 93, 27. amplifice 71, 265. an 104, 17; 158, 487. Ancus 32, 1025. Androgeon 65, 77. anima 6, 715; 243, 260. anima en animus 21, 35. animam amittere 52, 1234. animi locat. 8, 922; 76, 372. Antaeus 211, 593. ante adv. 76, 378. antemnae 70, 234. Antigone 169, 67. Antilochus 108, 33; 147, 15. Antinous 150, 91. antistare 38, 22. Antonius 228, 1. anus 219, 2. Aonia 105, 2. Apelles 118, 11. apertus 5, 297 ; 247, 69. Apis 89, 28. apisci 52, 1235. Apollo 98, 1; 100, 17; 125, 31; 167, 10; 184, 20. aptus 24, 839. Aquinum 245, 319. Arabs 96, 4. Aratus 138, 16. Araxes 121, 8. arbitus, arbutus 44, 941. Arcadius deus 104, 20. Arcesilas 201, 79. Arctos 189, 502. ardelio 221, 8. Aretlmsa 156, 423. Argiletum 220, 9. argumenta 119, 13. argutus 105, 26. Argynnus 116, 22. Ariadne 64, 52. Aricia 249, 117. Ariminum 209, 231. Arion 109, 18. arista 203, 115. Armillatus 246, 53. Arrius 79, 2. ars 113, 9. Arsacidae 205, 108. artes 233, 21. Arviragus 250, 127. arx 10, 8; 70, 241. Ascra 106, 25; 180, 31. Asiani dii 241, 218. asper 201, 69. Assa 253, 208. asser 242, 245. assessoren 238, 162. Astarte 16, 604. astrologie 183, 1. astrologus 221, 4. asyndeton 59, 21. Atax 88, 4. Atellane 238, 175. Athamania 125, 15. atomen 19, 1145; 25, 855; 39, 416; 40, 428. atomen, beweging 15, 380. atque 31, 993. Attalicus 107, 6. Attalus 107; 6. attegia 252, 196. auctus 68, 165. audibant 79, 6. Augustus 131, 60; 164, 37. aureis = auris 68, 164. Ausonia 163, 6. autumnus 252, 190. avarities 22, 59. Aventinus 235, 85. Avernus 145, 27. avidus in 207, 181. avis omen 125, 20. axis 137, 65; 170, 12. B. Babyloniërs astron. 185, 46. baca Sabina 235, 85. baccliantes 71, 255. badplaatsen 97, 1. Bagrada 210, 588. Baiae 231, 4. balatro 29, 955. Baleares 209, 229. barba 175, 58. •barbatus 249, 103. Bassus 174, 47. Battiades 138, 13. beelden der goden 94, 55. Groote Beer 162, 578. begrafenis 27, 890; 84, 7; 249, 109. belli fulmen 32, 1034. Bellona 250, 124. benignus 86, 62. Berenicis 214, 524. besmettelijke ziekten 49, 1138. Bessi 170, 5. bibliotheek 241, 219. Bistones 38, 30; 179, 35. bliksem 206, 156. boekwinkels 220, 11. boezem openscheuren 157, 448. bona dea 97, 8. bona verba 96, 1. Bootes 114, 35. brachylogie 127,64,66; 153,123. brand in Rome 231, 7. Briareus 211, 593. Brigantes 252, 196. Britanni 143, 39. bruid 130, 33. Brutus 249, 103. bucerus 53, 1245. bullire 198, 34. buste van Minerva 241, 219. bustuin 27, 906. buxus 'J00, 51; 252, 194. c. caballus 236, 118. cadere 96, 17. Caducifer 162, 605. cadus 93, 27. Caecina Paetus 218, 13, 1. caecus 4, 277. «aelestum genet. 54, 1274 ■ 69, 191. €aesar Germanicus 179, 25. Caesaris astrum 127, 59. caesaries 208, 189. Calamis 118, 10. calathiscus 74, 319. caligatus 245, 322. Carnenae 232, 15. Callimaclius 109, 1; 124, 4. Calliope 101, 28. callis 200, 57. caltha 156, 437. Calvus 146, 62. calvus Nero 246, 37. Calypso 123, 31. Camerina 158, 477. Camillus 207, 169. candida templa 151, 70. candidus 99, 17. canicula 196, 5; 199, 48. canis 199, 48. cantliarus 240, 205. Capena 232, 11. Capharea saxa 116, 39. capuliis 20, 1173. caput 233, 33. caput indutum 202, 106. cardo 153, 120. Carmentis porta 154, 201. Carnuti 88, 12. Carpathium mare 115, 12. carpere 73, 310. Carrae 205, 105. Carrara 243, 257. ■carta regia 60, 6. casa = in casa 53, 1254. easia 156, 440. Cassiope 102, 3. casta diva 69, 212. voltjer, Serta Romana, 2e druk. Castalia 110, 6; 139, 36. Castor 57, 27. Castoren Pollux 100,15; 142,13. castra 154, 199. casus 30, 983. cataphractus 122, 12. Cato Uticensis 205, 128; 217, 1. Catullus 249, 113. Cecropia 65, 79. P. Egnatius Celer 236, 116. Celeus 159, 508. cenae pontificum 246, 46. census 191, 69; 173, 29; 251, 176. Centauren 126, 49. centena deciens 222, 65, 1. centuriones 201, 77. Cepheus 128, 78. Ceraunia saxa 140, 19. Cerberus 31, 1011. cerdo 251, 153. ceromaticus 235, 68. cerussa 225, 2. cessare 172, 70. Chaos 152, 103. Charybdis 6, 722. Chia 225, 8. Chios 93, 28. Chiron 72, 278. choliambus 59, 1. chordae obliquae 234, 63. Cicones 122, 25. Cieros 63, 35. Cilix 249, 120. cinefactus 27, 906. cinis fem. gen. 80, 4; 223, 4. Circe 122, 31. Circei 250, 140. circenses 241, 223. Claudia 131, 52. 17 Claudius 242, 238. clavus militis 242, 248. Cleonae 211, 612. clepere 184, 27. clienten 201, 73. Cloclia 56, 18. cludere 232, 19. cluere 14, 350. Coa vestis 100, 2. Codrus 240, 203. coepisse 16, 613. coetu dativ. 76, 384. Coeus 120, 48. cogere 171, 51. cohors 84, 2. colonus 222, 9. columba 88, 18. coma 156, 438. comatus 57, 11. comités 197, 7. commissum 162, 590. componere 35, 966; 178, 19. comptus 9, 950. concedere 188, 105. concelebrare 1, 4. conchis 244, 293. conchylinm 63, 49; 235, 81. concinere 209, 238. concolor 151, 80. concordia discors 204, 98. concurrere 119, 17. condere 34, 1090. condere lumina 150, 113. condere oculos 168, 44. conxlucere 233, 31. conexit 74, 334. confessus 128, 79. conflare rem 23, 70. coniger, -fer 66, 106. conlectus 64, 64. consequi 28, 929. consistere 244, 296. consitus 69, 208. constare 13, 337. constituere 232, 12. consummatus 217, 1. convexum 192, 117. Corbulo 242, 251. Corinna 140, 8; 175, 60. Cornelia 128, 1. Cornelii 130, 39. cornua 92, 3. Cornutus 96, 9. conona muralis 16, 606. coronae 28, 913. corripere 50, 1161; 130, 24. Corybantes 17, 629. corymbi 124, 3. cotliurnus 138, 15. cottona 235, 83. Craniioii 63, 36. Crassus 106, 14. Craterus 200, 65. crates 210, 241. crinem deponere 239, 186. crines 103, 21. Crispinus 249, 108. Crispus 247 , 81. cucullus 238, 170. cui 234, 49. cum caus. met ind. 31, 1006; 46, 1006. cum concessivum 7, 726. cum primis 52, 1222. Cumae 231, 1. Cupido 144, 13. cuppedo 39, 45. Curetae 17, 629, 633. Curia Iulia 179, 21. M' Curius Dentatus 207, 169. currus = schip, Argo 62, 9. custodibam 74, 319. Cyaneae cautes 140, 3. Cyane 157, 469. Cybele 131, 52. Cyclopes 158, 473. Cydnus 88, 13. Cyllenius 185, 30. cymba 132, 69. Cynthia 100, 1; 102, 11; 209, 218. Cytorus 57, 11. D. Daedalus 233, 25. daedalus 1, 7. damnare met dativ. 52, 1232. Damocles 199, 40. Danaïdes 31, 1008. dare = facere 4, 288. dare manus 133, 88; 166, 88. dare partu 19, 1152. dare terga 118, 6. dea flava 156, 424. deae = Musae 126, 36. decedere 71, 268. degere bellum 35, 968. dei éénlettergr. 58, 6; 78, 17. deis éénlettergr. 78, 12. delator 246, 48. Delia 83, 57; 192, 95. Delos 125, 27. delphines 171, 43. Democritus 33, 1039. denarius 221, 17. derectns 60, 6. derigere 248, 89. derrare 6, 711. despumare 196, 3. desse 3, 43; 67, 151. deterere 233, 23. deterrere 85, 13. detrahere 129, 10. deus 131, 60. devotus 67, 135. dexter 112, 47. di melius 127, 65. Dia 64, 52. dichter priester 124, 1. dicere 101, 1. dicitur impers. 159, 508. dictis sequi 27, 902. Didyme 158, 475. dieren in de onderwereld 56,11. dies 2, 10. dies fasti 152, 101. diffusüis 41, 467. diluere 197, 14. disiectus 28, 928. dispessus 30, 988. dissolvere 50, 1162. dissolvere met genet. 89, 40. dius 2, 22. diva 62, 8. dobbelspel 199, 49. Dolon 148, 39. doininus 119, 23; 248, 96. Domitianus 248, 84, 86. domus 243, 261. donder 187, 99. donec met plqpf. ind. 45, 997. donique 45, 997. Doricus == Graecus 126, 34. Dorus 72, 287. Drepanum 158, 474. drinken 250, 138. Drusus 128, 82. dubius curn genet. 167, 25. M* dubius sum 167, 25. Dulichium 149, 87. dum 9, 949; 18, 659. durum olus 203, 112. E. e-stammen als conson.st. 39, 40. ebur 152, 82. echinus 250, 143. ecuin = equorum 12, 42. edere 16, 612. edere vitam 53, 1258. eedsformule 104, 11. effluere 197, 20. egenus 81, 5. egerere 126, 34. elegeia 144, 3. Eleusin 159, 507. Elysii campi 98, 23. Ematliia 74, 324. emerere 132, 61. Empedocles 6, 716; 7, 729; 22, 43. Ennius 139, 19. Eourn mare 96, 16. Epicuristen 8, 926. Epicurus 20, 3; 33, 1042; 37, 10; 39, 53. goden van — 21, 18. epithalamium 74, 323. eques 223, 2. equestris census 173, 8. erat = fuerat 168, 31. Eriphvle 114, 41. Erycina 64, 72. Eryx 145, 45; 158, 478. est 106, 21. et 16, 615. et = atque, ac 4, 281. etiam atque etiam 5, 295. eulioe 71, 255. Eumaeus 150, 103. Eumenides 69, 193: 130, 22. Euphranor 241, 217. Euryclea 150, 103. Eurvmachus 150, 91. excipere 109, 10. excïtus 210, 239. exclusus 247, 64. exeiret 52, 1217. exire 51, 1205; 234, 48. exodium 238, 175. extremus 66, 130. extremus pulvis 103, 23. exuviae 206, 137. F. Fabius Cunctator 156, 241. Fabii 154, 195; 155, 237. Fabrateria 241, 223. facere 111, 20. facilis 218, 5. faex 234, 61. fakkelloop 51, 1198. Falernum 128, 73. Faliscus 152, 84. fallere 116, 36. fallere noctem 14/, a. falli 199, 50. falsificus 77, 405. fama 122, 9. far 203, 112. fasti 152, 101. fateri 75, 349. fatigare 132, 81. fatum pendet 248, 88. fauees 7, 724. favere 92, 1. Favonius 2, 11. ntraque fax 131, 46. faces, symbool 134, 8. fenestra 242, 242. ferire 174, 50. ferme 23, 65. ferox 70. 247. ferre 166, 89; 185, 50. ferus 2, 14. fervëre 11, 41. Fescennina 94, 51. fibrae 187, 92; 198, 32. ficta van figo 20, 4. ftclelia 197, 21; 201, 73. fleri potest met inf. 45, 979. filum 13, 341; 76, 377. finis fem. 32, 1021. fistula 197, 14. flagellare 223, 6. Flavius ultimus 246, 37. fligere 46, 1001. fluentisonus 64, 52. fluere 193, 145. foedus 189, 493. foricae 233, 38. fors 76, 366. fortuna 102, 7; 118, 2. forum 138, 6. frangere 205, 103. fraterculus gigantis 248, 98. fretum 204, 102. frivolus 240, 196. fructus = fruges 83, 41. Frusino 241, 223. frustratus teneo 35, 972. fugere 145, 49. füit 28, 935. fulgët 11, 27. fulmen 237, 145. fulvor 65, 100. fulvus 65, 100. funera nee funera 65, 83. funestus 49, 1139. funis 19, 1154. Fuscus 249, 112. G. Gabii 239, 192. gal 197, 8. Galatea 112, 45; 141, 34. Gallicus 108, 32. Gallinaria pinus 245, 307. Gallus 16, 614; 139, 29; 146, 64; 175, 53. Garamantes 214, 512. gaudere in 111, 40. gaza 11, 37. gebed 47, 1198, 1199. Gelas 157, 470. gelasinus 225, 6. genet, op -ii 46, 1006. — op -ai 3, 29. genetrix 1, 1. genialis 247, 66. genitabilis 2, 11. Genius 96, 1. gentilis 234, 64. gerere 6, 717. Germanicus 151, 67. gerundium conslr. 48, 1225. Getae 170, 7; 177, 110. Getisch gedicht 182, 55. Glaucus 109, 13. Golgi 65, 96. Gortyn 65, 75. graecisme 56, 2; 119, 17. granaatboom 162, 607. grandis 19, 1164. gravidus 209, 218. gravis numerus 134, 1. Grieken in Rome 234, 61. Grrieksche cliënten 236, 124. Grrieksche constructie 56, 2. guto 243, 263. Gryge 162, 593. gymnasia 236, 115. H. haardvuur 165, 44. haberi 24, 831. Haemonides 72, 287. Haemonius 72, 287; 111, 26. haerere 215, 573. haeresco 246, 41. Hammon 214, 514. Harmonia 114, 41. hasta 178, 19. Hecate 154, 141. Helice 162, 580. Helicon 105, 1. Heliconiades 33, 1037. lielleborum 200, 63. Heloria Tempe 158, 477. Helvina 245, 320. Henna 156, 422. Heraclitus 5, 705; 42, 476. herbosum theatrum 238, 173. here 233, 23. Hernici 251, 180. Hero 143, 31; 171, 41. Hesiodus 106, 25; 180, 31. hexameter 135, 17. hiatus 235, 70. Hiberus 70, 227. Hilaira 100, 15. Hiinera 158, 475. hinc 18, 655. Hippocrene 105, 3. Hippodamia 75, 346. Hirtius 97, 18. Hirtius en Pansa 173, 6. hoe 117, 64. honor 119, 23. Horae 153, 125. horridus 240, 212. hospita 183, 6. huizen in Rome 243, 275. humani 23, 80. Hymettus 89, 54. hypallage 38, 24. hypermeter 73, 298. hysteron proteron 37, 5. ï in 't fut. exact. 178, 6. iam adeo 19, 1150. iam iam non 27, 894. ianitor 135, 1. Ianus 151, 65; 153, 127. Iason 139, 22. Icarii stella 142, 4. Icarius 142, 4. Idaea mater 16, 611. numen Idaeum 236, 137. Idalium astrum 127, 59. Idalius mons 65, 96. Idas 100, 17. Idomeneos 68, 178. ignavus 138, 1. ignis 142, 11. illim 26, 881. Ilos 113, 17. primus ego 110, 3. principium 5, 707; 104, 6. probere 26, 864. proclivis 71, 270. Procula 240, 203. procumbere 5, 291. prodidërunt 23, 86. professus 154, 198. prohoemium 244, 288. prolepsis 155, 222. Prometkeus 72, 295; 113, 7; 250, 133. Proserpina 162, 587. proseucha 244, 296. prostituere 138, 6. prosum = prorsum 22, 45. pruna 235, 83. pullatus 240, 213. pulpita 238, 174. pulvinus equester 237, 154. pulvis 108, 19. pumex 60, 6. pura vestis 93, 13. Piraeus 161, 563. Puteoli 231, 1. Pythagoras 168, 62; 200, 56. Pythagorei 241, 229. Python 126, 35. Q- quaerere in 101, 6. quam-ante 30, 973. quam maximus 185, 37. quamquam 247, 79. quam saepe 65, 100. quando 232, 21. quartana (febris) 246, 57. que adversatief 59, 3. que in pl. van et 184, 23. que in pl. van ve 45, 985; 48, 1237. que overtollig 194, 907. que plaatsinq 47, 1205; 83, 51; 157, 448; 193, 147. queis = quibus 63, 31. qui praegnant 68, 180. qui 108, 18. quicquid 61, 14. quicumvis 66, 109. quies 105, 28. quique = quoque 14, 372. Quinquatrus 173, 13. quis = quibus 67, 145. quis in pl. van uter 205, 126. quisquam 78, 7. quisque met den genet. 36,1005. quom =cum praepos. 74, 329. quove 21, 34. R. radere 199, 50. raeda 232, 10. ranae 234, 44. ratio 9,943; 12,61; 20,14; 22,45. reddere ora 192, 96. redducere 36, 992. redire 153, 112. redït 238, 174. referre 125, 11. refert persoonlijk 36, 984. regna 215, 567. rei eenlettergr. 28, 918. remissus 194, 900. Remus 128, 80. repetentia 25, 851. reponere 102, 11. repostus 3, 33. repraehendere 25, 859. requierant 79, 5. rerum natura 2, 25; 6, 710. respectare 45, 974; 52, 1234. restare 174, 35; 202, 97. reverto 33, 1061. revisere 14, 359; 76, 386. Rhadamanthys 129, 18. Rhesus 148, 39. rhombus 246, 39. ridere 153, 129. robur 32, 1017; 62, 4. rogare 221, 13. rogus 129, 8. Romulus 229, 16. ros 109, 2. rota 198, 24. rozen 229, 127. rozen op een graf 103, 22. Rubico 209, 217. rubrae leges 252, 192. mbricae 252, 192. Rubrius 249, 105. ruere 5, 289. Rufus 222, 1. Instantius Rufus 226, 1. nimpere angues 187, 92. rumpere diem 206, 153. rusticus 91, 51. rusum = rursum 31, 1001. Rntupiae 250, 140. s. saeclum 2, 20. saepe 28, 913. saevus met inf. 249, 110. salinum 198, 25. sambuca 234, 63. Samothrace 237, 144. Sanius 149, 87. sanguïs 51, 1203. Santones 88, 10. sapientia 37, 10. Sarmaten 170, 7; 177, 110. satias 39, 39. Saturnalia 59, 15. Saturni dies 85, 18. Saturnus 85, 35. Scaeae 120, 39. scatëre 44, 952. scazon 217, 2. Scepsius 181, 38. scheren 93, 34. schrijfkunst 149, 62. scibant 44, 959. scibat 43, 934. Scipiadas 32, 1034. Scipio 130, 30, 39; 132,- 65; 236, 137. Sciron 123, 12. scurra 60, 12. Scylla 143, 23,; 159, 500. se == ik 27, 885. sector 207, 178. securus 94, 46; 198, 25. sed 116, 49. semianimus 245, 37. semina 119, 20. senator, census 173, 29. senere 57, 26. senex 219, 2. senio 199, 48. sensus 26, 861. sepia 197, 10. serracum 242, 255. severus 38, 35. Sibylle 231, 3. sidera Ledae 141, 29. Sigeum 148, 33. signa 184, 15. signare 235, 81. silani 53, 1265. silex abl. silici 73, 296. silex 243, 272. Silvanus 82, 14. silvifragus 4, 275. Simois 138, 10. simplicia pro comp. 67, 145. simul 63, 31. belli simulacra 11, 41. sincerum sonare 26, 873. sing. pr. plur. 241, 232; 246, 48. singultus 50, 1160. sinus 246, 41. Sirius 142, 4; 196, 5. Sirmio 61, 1. sis = suis 32, 1025. sistrum 85, 24. Sisyphus 31, 995. sitire 202, 92. sive 166, 89. slaap 28, 923. soles 52, 1219. sollicitare umbras 187, 93. soliicitus 50, 1185. solus 104, 4. sonare vitium 197, 21. sonere 26, 873. sonipes 209, 220. sophos 225, 1. Barea Soranus 236, 116. Sora 241, 223. sororei 72, 290. sorores 130, 27. sors 224, 3. sorsum, seorsum 41, 447. sortilegi 84, 11. species 12, 61; 185, 36; 186, 67. spica Cilissa 128, 74; 151, 76. spirare 132, 74. sportula 242, 249. squamiger 13, 343. statio 191, 70. stemma Tuscum 198, 28. stijloefeningen 199, 44. Stoa 200, 54. Stoïcijnen 200, 54; 215, 568; 216, 576, 585. strigil 243, 263. strophium 64, 65. sub 72, 271. subducere 136, 6. subductus 106, 9. subitus 14, 363. subtexere 41, 466. Subura 231, 5. sübus 45, 969. sudes 250, 128. suërit 39, 53. sues 157, 466. suffusus 49, 1146. Sulla litterator 58, 9. Sulmo 142, 1. summa 5, 706. Sunion 161, 563. super 27, 901. quod super est 8, 921. superare 114, 29. surgunt cristae 247, 70. Surrentina vina 202,'93. sustollere 69, 210. suus 191, 72; 194, 885; 195, 912. Syene 223, 7. Symaethus 158, 471. Symplegades 140, 3. synecdoche 129, 10. Syrium munus 107, 14. Syrtis 67, 156; 140, 20. T. Taag 234, 55. tabellae 152, 93. tabernae 245, 304. tabula votiva 85, 26. Taenarus 112, 49; 163, 612. talei = tali 53, 1251. tame 14, 371. Tantalus 30, 981. tanto opere esse 28, 933. Tarbelli 88, 9. Tarsus 236, 118. Tartarus, -a 22, 42. Tauromenium 158, 475. tela 147, 10. Tellus 210, 593. temerare 206, 147. temo 250, 126. templum 10, 8; 44, 948. tempora 136, 37. temporis arma 176, 106. tenebrae 241, 225. tenebrae vitae 10, 15. tenuare 110, 5. tepëfacere 75, 360. teres 3, 33. terra 213, 647. tersus 60, 13. testa 171, 38. tete ipsum 80, 5. Tethys 63, 29. Teucer Quirinus 125, 21. Thapsus 158, 477. theatrum Pompei 206, 133. Theseus 64, 52; 69, 210, 216; 165, 66. :hetis 62, 19. Chrasea Paetus 217, 1. rhunia 61, 5. Chyades 77, 390. :hyon 116, 49. ;hyrsus 8, 923. riberius 128, 82. jltra Tiberim 252, 202. tibicen 239, 193. ribullus 81, 5. Tibur 239, 192. Tisiphone 86, 69. titiare 56, 10. tituli 130, 32. Tityos 30, 984. Tityrus 139, 25. Tlepolemus 147, 19. tmesis 53, 1264. toast 93, 31. toga 238, 172. toga libera 174, 28. Tomi 170, 7; 181, 48. toovenarij 187, 92—94. tooverspreuken 99, 9. toreuma 222, 35, 1. torres 28, 917. torus 132, 72. trabeatus 198, 29. trahere = trahi 51, 1190. Tralies 235, 70. trechedipna 235, 67. tresviri capitales 174, 34. triens 202, 100. Trinacria 6, 717. Triptolemus 161, 550, 559. Triste saxum 159, 504. Triton 77, 394; 127, 61. triumphtoclit 216, 600. Trojaansclie paard 111, 25. I Troje 149, 67. tuantur 36, 1004. tum deinde 46, 1007. tunica 239, 179. turba 193, 137. turbare 43, 502. turris 208, 188. Tuscus 98, 29. Tutdeanus 180, 1. Tyndaridae 102, 18. Typhoëus 159, 491. Typhon 210, 593. Tyrrlienus 155, 208. u. Ucalegon 240, 199. Ulixes 116, 42; 146, 1. umbilicus 60, 6. umor 5, 708. unctus 202, 102. undare 26, 876. nniter 24, 839. nrceolus 240, 203. urgere 4, 282. -us, -is kort vóór cons. 12, 53. usu = usui 30, 971. usurpare 35, 975. ut = velut 52, 1232. ut est 51, 1199. uterque 165, 62. utqui 10, 17. V. vacare 125, 14. vadimonium 240, 213. vagus 70, 225; 185, 52. vale 165, 57. woltjer, Serta Romana, 2e dn Varro Ataoinus 139, 21. Varus 59, 1. vastus 53, 1225. Vaticanus 218, 18, 2. Vatinius 58, 3. Vei 154, 195. Veiento 239, 185. velaria 250. 122. vellus 74, 319; 223, 41, 1. venetus 238, 170. Venus 246, 40. venustior 55, 2. verber 209, 229. verberare 4, 271. verbum als subst. 116 46 verdiepingen 240, 199. vergere 46, 1009. Verres 234, 53. verso poliice 233, 36. vervex 244, 294. Vesta 247, 61. ' Vestini 251, 180. viae 129, 4. virus 6, 719. vilicus 222, 9; 247, 77. violentus 248, 86. vis 4, 271; 153, 133. viscera 235, 72. visere ad 52, 1238. vispillo 219, 47, 1. vita 100, 1. vitigenus 38, 15. vitis 252, 193. vitreus 197, 8. vocare 44, 945. voee vocare 95, 83. vociferari 7, 732. volo 46, 998. Volsinii 239, 191. publica vota 126, 42. 18 „vrienden des keizers" 179, 23, vulftus 237, 150. w. weefgetouw 94, 66. wegen om Rome 90, 57. weven 147, 10. wijn 93, 27. X. Xenophanes 6, 713. Y. Ydri 73, 300. z. Zanele 158, 474. zee 98, 8. zeevaart 140, 1. zegeteekenen 120, 26. Zeus 62, 21. zonnewijzers 196, 4. CORRIGENDA. Bldz. 14, aant. 369 : 341, lees 343. B 5g » 10: genoemd, » gewend. » 93 » 34: scheeren, » scheren. » 112, 7e regel van o.: Iovis Elei, » 58. Iovis Elex. y> 417, vs. 64: matis, » matris, i, 427 i aant. 64: brachyologisch, » brachylogisch. » 128, opschrift: V, 11, » IVi » 154, aant. 195: Veii, » Vel- » 176, » 95: Pisae, » pisa' „ „ 97: offringere, » effringere. » 207' » 169: M. Cui'ius, » M\ Curius. UITGAVEN VAN J. 13. WOLTERS, TE GRONINGEN. Dr. A. Baelirens, Miscellanea Critica f 2,90 Dr. A. Baelirens, Lectiones Horatianae 1,25 Dr. J. W. Beek en Dr. J. van Wageningen, Opstellen ter oefening in de Grieksche vormleer. I. Beginselen der Etymologie, bewerkt door Dr. J. van Wageningen 2de druk 1,00 II. Verba op en onregelmatige verba, bewerkt door Dr. j. w. Beck . 1,00 III. Opstellen Grieksche syntaxis, bewerkt door Dr. J. W. Beck 1,00 IV. Grieksch Leesboek, bewerkt door Dr. J. van Wageningen . . . . . 1,00 Dr. J. \V. Heek en Dr. J. van Wageningen, Vocabularium bij de Grieksche opstellen, I, 2de druk, II, IV & 0,60 Dr. R. C. Boer, De studie van het Oudnoorsch 0,60 Dr. F. van Cappelle en Dr. A. likker, Nederlandsch-Latijnsch Woordenboek , geb 4,90 Dr. J. J. Cornelissen, Libellus Jocularis 0,75 Dr. C. A. Engelbregt, Latijnsch woordenboek, gebonden .... Me druk 6,90 Dr. A. II. G. P. van den Es, Grieksch woordenboek, onder medewerking van Dr. C. M. Franc-keil, gebonden 5de druk 9,75 Dr. A. II. (ï. I'. van den Es, Nederlandsch-Grieksche woordenlijst en lijst van eenige eigennamen Me druk 2,50 Dr. van den Es, Opstellen ter vertaling in het Grieksch, 1—4 . 7de druk a 1.25 Dr. van den Es, Letterkunde der Grieken en Romeinen 3de druk 3,75 Dr. van den Es, Grieksche spraakkunst 2de druk 3,75 Dr. van den Es, Grieksche Buigingsleer . . .f 1,25 Dr. van den Es, Uittreksel uit de letterkunde der Grieken en Romeinen . . 0,50 F. F. C. Fiselier, Vocabularium op Caesaris bellum Gailicum 0,75 Dr. C. M. Franeken, Grieksche en Romeinsche letterkunde 0,40 Dr. C. M. Franeken, Prometheus en Pandora 0,50 Dr. C. M. Franeken, Studie over taal- en letterkunde 0,25 Dr. C. M. Franeken, Plauti Aulularia. . . . ^ 1,50 Dr. C. M. Franeken, Grieksche Rudimenta, naar Krügers Grieksche spraakleer bewerkt 2de druk f 2,25 Dr. A. Ilalheistarit, Lhomond's Urbis Romae etc 2de druk 1,90 Dr. \. Halherstadt, Oefeningen in de Latijnsche Vormleer 0,90 Dr. A. Halherstadt, De hoofdpunten der Latijnsche Spraakleer 1,40 Dr. Tj. Halhertsina, Hooger Onderwijs en Grieksche letteren 0,40 K. W. Kriiger, Grieksche Spraakleer, I. Vormleer 2,90 K. W. Kriiger, Grieksche Spraakleer, II. Syntaxis 2,90 Dr. E. Mehler, Hoofdregels der Grieksche Syntaxis 1,00 Dr. II. C. Mioliaelis, Bloemlezing van Latijnsche Prozaschrijvers 1,25 II. J. Xassan Koordewier, Isocratea in usum scholarum collegit .... 0,75 Dr. II. J. Polak, De aesthetische waardeering der Grieksche letteren voorheen en thans 0.60 Dr. (i. J. Seliliminer, Over het gebruik van den Coniunctivus in het Latijn 0,50 J. B. Smit, C. Julii Caesaris de bello Gallico commentarii . . . (ter perse) J. S. Speijer, Observationes et emendationes 1,50 Dr. J. J. P. Valeton, Schets der Hebreeuwsche Spraakkunst (uitverkocht) . 1,00 Dr. .). van Wageningen, Latijnsch Woordenboek op de prozaschrijvers Cicero, Caesar, Sallustius, Nepos, Livius, Curtius, Plinius minor (Epistulae), Quintilianus (liber X), Tacitus, Suetonius, Iustinus, Aurelius Victor, Eutropius en de dichters Plautus, Terentius, Lucretius, Catullus, Vergilius, Horatius, Tibullus, Propertius, Ovidius en Phaedrus, le gedeelte pro compleet, geb. 6,90 Dr. W. (ï. van «Ier Weerd, Mixta Graeca et Latina, met register .... 0,75 Dr. J. W'oltjer, Latijnsche Grammatica 3de druk 3,90 Dr. .1. YVoltjer, Latijnsche oefeningen, le deeltje 2de druk 1,25 Dr. J. WoHjer, Latijnsche oefeningen, 2e deeltje 1,50 Dr. .1. W'oltjer, Latijnsche oefeningen, 3e deeltjo (ter perse) Dr. .1. Woltjer, Grieksche Grammatica 3,90 Dr. .J. Woltjer, De onregelmatige Grieksche werkwoorden .... 2de druk 1,00 Div .1. Woltjer, Serta Romana 2de druk 1,90 Dr. .J. Woltjer, Oratio de summa Philologia 0,60 Dr. A. van IJsemlijk, Ovidius Elegiacus 1-25